Forsterker, apparat som anvendes til forsterkning av elektriske signaler.

Det er vanlig å dele inn etter forsterkernes virksomme frekvensområde. Vi snakker om lavfrekvens-, høyfrekvens-, video-, bredbånds- og smalbåndsforsterkere. En annen inndeling er i spennings-, strøm- eller effektforsterkere, avhengig av om forsterkerutgangen er konstruert for å avgi en forsterket spenning, strøm eller effekt. Forsterkere omtales etter anvendelsesområdet som mikrofon-, høyttaler-, antenne-, målelinje-, begrenser-, filter-, korreksjonsforsterker m.fl. En høyttalerforsterker er en lavfrekvens-effektforsterker, mens en antenneforsterker, som anvendes mellom antennene og antenneuttakene i fellesantenneanlegg, er en høyfrekvens-spenningsforsterker.

Som oftest ønsker man at utgangssignalet er en nøyaktigst mulig forsterket kopi av inngangssignalet. I visse tilfeller endres imidlertid signalet med hensikt, slik som i audioutstyrs tonekontroller, som gir variabel forsterkning av bass og diskant.

Viktige egenskaper som er bestemmende for kvaliteten er frekvensgang, ulineær forvrengning og signal-/støyforholdet. Rett frekvensgang vil si at forsterkningen er den samme for alle frekvenser innen forsterkerens frekvensområde. Lav ulineær forvrengning vil si at uønskede frekvenser som ikke finnes i inngangssignalet, men genereres i forsterkeren, er svake i forhold til nyttesignalet fra forsterkerutgangen. Lav faseforvrengning vil si at faseforholdet mellom forskjellige frekvenser er tilnærmet det samme i utgangssignalet som i inngangssignalet.

I forsterkeren dannes støy som blandes med utgangssignalet. Det finnes flere forskjellige standardiserte målemetoder for både forvrengning og støy. Samme støy (eller forvrengning) kan gi forskjellig tallverdi ved forskjellige målemetoder. Det har derfor ingen mening å angi støy- eller forvrengningstall uten å angi målemetode.

Tidligere ble elektronrør anvendt som forsterkerelementer. Oppfinnelsen av transistoren i 1948 revolusjonerte forsterkerteknikken. Nå anvendes nesten utelukkende halvledere (transistorer, integrerte kretser), unntatt i sendere for store effekter og til enkelte andre spesielle formål. Ny mikroteknikk med stor grad av integrasjon og bruk av kretsbrikker har i 1980- og 1990-årene revolusjonert forsterkersystemene. Nye forsterkere har vesentlig mindre fysisk størrelse, men høyere stabilitet og bedre driftssikkerhet.

Forsterkere har meget stor anvendelse innen telekommunikasjonsteknikk, elektroakustikk, radio og fjernsyn, samt i regulerings- og måleteknikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.