afrikander

Afrikander er en betegnelse på den delen av befolkningen i dagens Sør-Afrika som stammer fra de tidlige særlig nederlandske, men også franske og tyske, europeiske innvandrerne, og som snakker språket afrikaans. Afrikaans er likevel langt mer utbredt, spesielt blant den fargede befolkning der mange har afrikaans som morsmål.

I Sør-Afrika er drøyt halvparten av de hvite afrikandere. Det er også mindre grupper av av afrikandere bosatt i flere av nabostatene, i første rekke i Namibia.

Afrikander-nasjonalismen vokste fram etter opprettelsen av Sør-Afrika-unionen i 1910. Den mobiliserte mot engelsk dominans og frykt for at omveltningene i Sør-Afrika kunne truet hvitt herredømme og afrikandernes posisjon. Ved parlamentsvalget i 1948 vant det høyreradikale Nasjonalistpartiet på et program om strammere raseskille under navnet apartheid og bruk av statsmakten for å sikre og fremme afrikandernes interesser. Nasjonalisme og religiøs tro på afrikanderne som «Guds utvalgte folk» og «Afrikas hvite stamme» var viktige faktorer bak denne politiske mobiliseringen. Samtidig var det også flere – men få – kjente afrikandere som motarbeidet dette og sluttet seg til anti-apartheid-kampen.

Etter apartheids fall og sammenbrudd på 1990-tallet gikk også Nasjonalistpartiet i oppløsning og afrikander-nasjonalismen opphørte som samlende politisk ideologi. Idag er afrikander-velgerne spredd på ulike politiske partier, i første rekke det største opposisjonspartiet i parlamentet, Democratic Alliance, og i det mindre Freedom Front+.