Etter grunnloven av 1991 er Mauritania en presidentstyrt, enhetsstatlig og formelt flerpartibasert republikk. Presidenten er både statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende, og velges i allmenne valg for seks år. Lovgivende makt er lagt til et senat og en nasjonalforsamling. Senatet velges for seks år av lokale ledere, men slik at en del av setene fornyes hvert annet år. Det har 56 seter. Nasjonalforsamlingen velges i allmenne valg for fem år. Den har 81 medlemmer. Det er et eget forfatningsråd og et øverste islamsk råd, og dessuten et økonomisk og sosialt råd.

Selv om forfatningen formelt ble demokratisert i 1991, setter landets autoritære tradisjoner preg på politikken. Politikken har helt siden uavhengigheten i 1960 vært spenningspreget, både i forhold til nabolandene og mellom de styrende arabiske gruppene og de afrikanske gruppene i landet.

Administrativt

Administrativt er landet delt inn i 13 regioner, herunder hovedstadsområdet, og disse igjen i 208 distrikter. Regionene ledes av statlige guvernører. Det er innført valgte råd, men lokalt spiller fortsatt stammestrukturer og tradisjonelle lojaliteter en stor rolle.

Rettsvesenetbygger på både islamsk og fransk rett. Sharia-rett ble innført i 1980. En spesiell islamsk domstol ble opprettet dette året. Domstolene omfatter ellers en høyesterett, en magistratrett med seks regionale avdelinger, samt sivile domstoler og arbeidsretter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg