Matthias Flacius

født i Labin på Istra-halvøya i den venezianske stat (nå Kroatia), luthersk teolog, 1544 professor i Wittenberg, 1557 professor i Jena. Avsatt fra sitt professorat 1561 som følge av lærestridigheter, bl.a. med P. Melanchthon, og flyttet siden fra sted til sted. Flacius deltok i nesten alle sin tids teologiske kamper, alltid på den lutherske ortodoksis høyre fløy (gnesiolutheraner). Sammen med en stab av medarbeidere utgav han den første store kirkehistorie skrevet fra reformasjonens synspunkt, Ecclesiastica historia secundum singulas centurias (Magdeburgcenturiene), ferdig 1574 . Verket er preget av enorm lærdom, en viss kildekritikk og stort hat til Roma.