Laksefjorden

Laksefjorden, fjord i Lebesby kommune, Finnmark; 75 km lang. Det samiske navnet på fjorden er Lágesvuotna. 

Geografi

Fjorden er bred og åpen og skjærer seg omtrent rett sør fra Barentshavet.

De viktigste sidearmer er Lille-Porsangen (Skiessvuotna) mot vest og mot øst Eidsfjorden (Oarjjit Nuorevuotna), Mårøyfjorden (Dáibáravuotna), Bekkarfjorden (Beahkkirvuotna) og Ifjorden (Idjavuotna) mot øst.

Den sørligste del av Laksefjorden kalles Storfjorden (Stuorravuotna), hvor elva Stuorrajohka renner ut. I Adamsfjorden (Áttánvuotna) nordøst for fjordbotnen ligger den sagnomsuste Adamsfossen.

Bosetning

Den eneste bebodde bygda på vestsida av fjorden er Veidnes. Helt sør i fjorden ligger Kunes (Gussanjárga). På østsida ligger flere bygder, deriblant Bekkarfjord og Lebesby (Davvesiida). 

De fleste bosetninger i Lebesby kommune ligger i Laksefjorden, men ikke kommunesenteret Kjøllefjord (Gilivuotna) som ligger lengre nord.

Navn

Både det norske navnet Laksefjord og det samiske navnet Lágesvuotna er dokumentert fra 1600-tallet av. Det norske navnet kan henspille på godt laksefiske eller være en fornorskning av det samiske navnet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Lebesby

Hans Samuel Kilvik

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

31. august 2012 skrev Ole Martin Rønning

Fjorden har aldri hatt det samiske navnet som man oppgir. Den har hett Laxefiord helt fra de første skrifter som omtaler fjorden.
Også i det svenske Generalkartet fra 1688 som ble laget av Carl Gripenheim på oppdrag fra Carl XI for å få et riktig kart over de svenske besittelser, heter den Laxefiord. Selv om Norge/Danmark ikke var en del av dette, ble hans kart det mest korrekte over området på den tiden.Det samiske navnet dukker først opp omkring midten av 1800 tallet som Largesvoudna som tilleggsnavn til det norske navnet. Dette navnet viser til de flate viddene sør for fjorden, noe som er helt missvisende for alle som kommer til fjorden fra sjøsiden hvor det er høye fjell som omkranser den. Fjorden har rike forekomster av laks, og det har i all tid foregått et godt laksefiske både i fjorden og i elvene som renner ut i fjorden.

3. april skrev Jan Hansen

Jeg ser her at dere lar Ole Martin Rønning slippe til med endringer i Store Norske Leksikon. Hvis dette fortsetter kommer dette til å nedsette kvaliteten på SNL.no artikler i stor grad spesielt de artiklere som berører samenes hsitorie.

Jeg vil forrøvrig informere dere om at det samiske navnet er dokumentert i russiske aktstykke fra 1624 hvor det kommer klart fram at det russiske navnet på fjorden Lavas guba (guba=fjord) kommer fra samisk Lágesvuotna (Laksefjord).

Det russiske aktstykket kan leses oversatt her.

http://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/Broch_og_Stang_Russiske_Aktstykker.pdf

Knud Leem som virket som språkforsker og misjonær i Finnmark på første halvdel av 1700-tallet skriver også i sin store samiske ordbok at Laksefjord kalles Lagish-vuodn på samisk.

http://www.nb.no/nbsok/nb/6e6ccf1498a8a38f00841ee68af98175?index=2#677

Det er her lett selv for en amatør gjennom etterprøving i historiske kilder og de grunnløse påstandene til Ole Martin Rønning ikke holder mål. Jeg ber SNL.no for fremtiden forholde seg til fagstoff og ikke til folk med dårlig skjulte politiske agendaer.

5. april svarte Georg Kjøll

Hei Jan og Ole Martin. Jeg har bedt fagansvarlig for samisk samtidshistorie, Mikkel Berg-Nordlie, om å se på artikkelen, og han har nå foreslått en endring som jeg har godkjent. Berg-Nordlie skriver i versjonens kommentar: «Teksten som den var tok i ekstrem grad parti i en konflikt rundt hvorvidt fjordens navn opprinnelig er norsk eller samisk. Dette er blitt endret slik at artikkelen ikke tar stilling lenger, og ikke underslår de samiske stedsnavnenes eksistens.»

Det virker klart at både det norske og samiske navnet har en lang historie, og all den tid det ikke kan stadfestes sikkert hvilket navn som var det opprinnelige (slik som tilfellet er med Guovdageaidnu/Kautokeino og Harstad/Háštá), blir det urimelig å ta side, slik som den tidligere versjonen av artikkelen gjorde.

Den nåværende forklaringen på navnet, lagt inn av Berg-Nordlie, framstår som både balansert og distansert til temaet, og jeg har derfor anmodet fagansvarlig for kommunen om at denne skal bli stående.

Med vennlig hilsen

Georg Kjøll
Redaktør

5. april svarte Hans Samuel Kilvik

Vi må ikke forlate de samiske stedsnavn. Vi er i et område hvor samisk stedsnavn har eksistert - og må bevares. Berg-Nordlie er klar på det og får støtte . Endringen må skje i denne rettning og godkjenner forslaget . Fagansv Hans kilvik

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.