Faktaboks

Ketil Hvoslef
født Sæverud
Født
19. juli 1939, Bergen (Fana)
Virke
Komponist
Familie

Foreldre: Komponist Harald Sigurd Johan Sæverud (1897–1992) og Marie Hvoslef (1900–82).

Gift i 1961 med maleren Inger Bergitte Sæverud (født Flatebø) (6.11.1938–24.6.2008), datter av Eirik Flatebø og Margrethe Bolette Friis Lund.

Navneendring fra Sæverud 1980.

Ketil Hvoslef (2015)
Ketil Hvoslef (2015)
Av /Bergens Tidende/NTB.

Ketil Hvoslef er en norsk komponist som har lagt hovedvekt på instrumentalmusikk. Han er en allsidig og produktiv tonekunstner som kan være vanskelig plassere i bås; hans stil er i stor grad bestemt av de oppgaver og de instrumenter han skriver for. Han har utviklet seg fra en neoklassisk tradisjon til en intens, meget personlig stil, ofte kjennetegnet av stor rytmisk oppfinnsomhet.

Hvoslefs verkliste omfatter over 150 verk for orkester, kammer- og solobesetninger, scenemusikk samt musikk for film og TV. Av hans orkesterverker kan nevnes Antigone og Il compleanno (skrevet til Bergen Filharmoniske Orkesters 220-årsjubileum), Mi-Fi-Li, Concertino for orkester samt en rekke solokonserter, og konserter for flere soloinstrumenter med orkester.

Han har også en betydelig produksjon av kammermusikk, som siden 2015 spilles inn i sin helhet (ni CD-er) i prosjektet Hvoslef Chamber Music Project, om hvilken den britiske plateanmelderen Guy Rickards har omtalt følgende: «serien med innspillinger viet Ketil Hvoslefs kammermusikk, kunstnerisk tilrettelagt av fiolinisten Ricardo Odrizola og pianisten Einar Røttingen, er et av de mest givende, kunstnerisk verdifulle og musikalsk tilfredsstillende prosjektene i dagens samtidsmusikk.»

Hvoslef er sønn av komponisten Harald Sæverud. Han var gift med maleren Inger Bergitte Sæverud.

Bakgrunn

Ketil Sæverud mottok tidlige impulser fra sin far, men var aldri hans elev. Han begynte å spille klaver som seksåring, fattet etter hvert interesse for jazz og pop og var i slutten av 1950-årene aktiv som dansemusiker og som pianist i forskjellige jazz- og popgrupper. Han studerte ved Bergen Musikkonservatorium i begynnelsen av 1960-årene, med bratsj og orgel som hovedinstrumenter, og avla organisteksamen i 1962. Han dro deretter til Stockholm for å studere komposisjon med Ingvar Lidholm og Karl-Birger Blomdahl, hvorav den sistnevnte ble av størst betydning, og fortsatte senere hos Thomas Ranja og Henri Lazarof i London. Han debuterte i 1964 med Concertino for klaver og orkester.

Virksomhet og komposisjoner

Ketil Hvoslef

Foto fra 1970-årene

Ketil Hvoslef
Av /NTB Scanpix ※.

I London skrev han under veiledning av Lazarof Strykekvartett nr. 1, oppført på konserter i Oslo høsten 1969 og 1970 i Bergen. På grunn av vanskelighetsgraden måtte Pandula-kvartetten fra Tyskland leies inn. Selv skrev Hvoslef: «Mitt siktepunkt med strykekvartetten var å lage et stykke musikk som uten den melodiske ledetråd skulle gi uttrykk for en følgbar bevegelse eller ’handling’. Utgangspunktet ble da et tillempet tolvtonesystem, som vanligvis virker hemmende på min musikalske fantasi, men som kan virke inspirerende på andre måter.» Kvartetten har høy temperatur, er nærmest ekstatisk i uttrykket, og tonespråket er atonalt.

På programmet i konserten i Bergen 1970 stod også en firsatset neoklassisk Blåsekvintett (1964), fullført i tiden hos Blomdahl, Suite for gitar og fem Duetti per fagotti (begge 1966), der sistnevnte «var ment som et hørespill for to personer». To viktige soloverker ble urfremført: Flauto solo (1970), variasjoner over et femtonemotiv i et spartansk tonalt uttrykk, og Rondo con variazione (1970) for klaver, med nærmest fri tonalitet.

I 1971 skrev Hvoslef sitt første betydelige og originale orkesterverk, Mi-Fi-Li (mi = e, fi = fiss, li=aiss), der hele komposisjonen (17 min.) er basert på disse tre tonene i forskjellige omforminger. Som formprinsipp minner denne kontinuerlige variasjonen, eller motiviske assimilasjon, om metamorfotisk variasjonsteknikk, men er likevel forskjellig fra denne, da det opprinnelige kjernemotiv hele tiden spaltes i nye til dels ganske ulike motiv. Kjernemotivet er et slags pulserende kraftsentrum som går av seg selv og stadig avgir nye motivvarianter og kombinasjoner av motiv. Motivenes slektskap gir en fin enhet i musikken, og monotoni unngås ved ulik fargelegging av motivene i orkesteret.

Hvoslef fortsatte med flere komposisjoner utover i 1970-årene der dette formprinsippet ligger til grunn. Konsert for kor og kammerorkester (1977), der koret har fått utdelt nonsens-stavelser som utnyttes instrumentalt, ble utnevnt til «Årets verk» av Norsk komponistforening 1978. Det reproduserende motivkomplekset benyttes også i hans ypperlige Fiolinkonsert fra 1989 og Cellokonsert nr. 2 fra 1990–91. Blant hans 17 konserter for forskjellige instrumenter, instrumentgrupper og sågar blandet kor, nyter hans kontrabasskonsert og fiolinkonsert velfortjent popularitet og stor utbredelse.

Et annet trekk ved Hvoslefs musikk er en meget kompleks rytmikk, som blant annet er påvirket av jazz. Dette gjør musikken rytmisk spenstig og levende, og driver den fremover. I tillegg kjennetegnes produksjonen av ukonvensjonelle besetninger, som hans Konsert for violin og popband (1979), den livlige Kvartoni (1974) for sopran, blokkfløyte, gitar og klaver samt Strykekvartett nr. 2, hvor hardingfele erstatter 1. fiolin. Hardingfela er også benyttet i andre anledninger, som i musikken til H. Ibsens Spillemænd med blandet kor og orgel. Entrata bergensis (1989) for buekorps, blandet kor, tape og orkester må sies å være enestående, og kunne vel knapt vært skrevet av noen andre enn bergenseren Hvoslef.

Hvoslef har skrevet scenemusikk og operaer, blant annet til teaterstykkene Hjallarbrui, Frøken Julie og Faust, og koroperaen Balladen om Narkis och Eko. I 2001 fullførte han operaen Barabbas, et bestillingsverk for Den Norske Opera.

Hvoslef underviste i musikkteoretiske fag ved Bergen Musikkonservatorium fra 1963 til 1979. Han var festivalkomponist under Festspillene i Bergen i 1990.

Utvalgte verker

  • Tubakonsert i Koronaens tid (2020)
  • Klaverkonsert nr. 2 (2018)
  • Primavéra : ungdomsorkester (2017)
  • Talos : En saga på lur – 2 slagverkere, 2 neverlur, 1 bronselur (2016)
  • Chiese di Roma – orgel (2015)
  • Jubeljahr (1765) mit dem Haydnsignal – symfoniorkester (2014)
  • L’Homme Armée – janitsjarorkester (2012)
  • Ein Traumspiel – symfoniorkester (2009)
  • Bibelske bilder: Santimmagine – blandet kor og saksifonkvartett (2006)
  • Concerto for Viola and Orchestra (2005)
  • Barabbas: Opera in 3 Acts (2000)
  • Strykekvartett nr. III (1998)
  • Passacaglia – orgel (1997)
  • Revidert Åpenbaring – orgel (1991)
  • Serenata per archi – strykeorkester (1991)
  • Concerto per violino ed orchestra (1989)
  • Sekstett for fløyte og slagverkere (1986-1989)
  • Toccata : Fontana dell’organo, Villa d’Este – orgel (1988)
  • Påskevariasjoner – orgel (1986)
  • Il compleanno : for Symphony Orchestra + 2 Sextets (1985)
  • Klarinettkvintett – klarinett og strykekvartett (1982)
  • Antigone : Symphonic Variations for Orchestra (1981 82)
  • Concertino for orkester (1979)
  • Kvartoni – sopran, blokkfløyte, gitar og klaver (1974)
  • Mi-Fi-Li, symfonisk dikt (1971)
  • Concertino for klaver og orkester (1964)

Hvoslefs verker er utgitt på Norsk Musikforlag, Edizione Musicale Pizzicato og NB Noter

Diskografi

  • Trio for Soprano, Alto and Piano, String Quartet No 3, Sextet for Flute and Percussion: Hvoslef Chamber Works VI- Diverse medvirkende, Lawo Classics, LWC 1200 (2020)
  • Concerto for Piano and Orchestra, Ein Traumspiel, Barabbas – Leif Ove Andsnes, Bergen Filharmoniske Orkester, Edward Gardner, Eivind Gullberg Jensen og Juanjo Mena, Simax Classics PSC1375 (2020)
  • Trombone Quartet ; Clarinet Quintet ; Hardingtrio ; Trio for Thirteen: Hvoslef Chamber Works VI, – Diverse medvirkende, Lawo Classics, LWC 1180 (2019)
  • Perpetuum trompetuum ; Trio for Oboe, Viola and Percussion ; Trio V.C.P. per violin, corno e pianoforte ; Kammerspill: Hvoslef Chamber Works V, – Diverse medvirkende Lawo Classics LWC 1156 (2018)
  • Sekstett ; Beethoventrio ; Nordisk kontrapunkt for feler og flasker ; Klaverkvintett: Hvoslef Chamber Works IV, – Diverse medvirkende, Lawo Classics LWC 1130 (2017)
  • Invenziones ; Kvartoni ; Bel canto ; Kirkeduo ; Sextet (Post): Hvoslef Chamber Works III, – Diverse medvirkende, Lawo Classics LWC 1117 (2016)
  • Duodo ; Ludium for 7 Flutes ; Octet for Flutes ; Dano Tiore ; Duo for Accordions ; Quartetto percussivo: Hvoslef Chamber Works II- Diverse medvirkende, Lawo Classics LWC 1081 (2016)
  • Erkejubel ; Duo due ; Frammenti di Roma ; Scheherazade forteller videre ; Canis lagopus: Hvoslef Chamber Works I, – Diverse medvirkende, Lawo Classics LWC 1066 (2015)
  • Guitar Quintet ; Seonveh for three guitars ; Double Concerto for Flute, Guitar and String Orchestra: Seonveh – Ketil Hvoslef : Music for guitar – Stein Erik Olsen – gitar, Simax Classics PSC1339 (2015)
  • Violino solo II: Nine Solos for Nine Violinists – Ann Hou Sæter, Aurora ACD 5067 (2012)
  • Serenata per archi: Det Norske Kammerorkester: Corelli Machine, Simax Classics ACD 5039 (2006)
  • Toccata ; Organo Solo ; Påskevariasjoner ; Revidert Åpenbaring For Orgel ; Passacaglia: Revised Revelation – Karstein Askeland – orgel, Hemera Music HCD 2943 (2002)
  • Antigone ; Concerto per violin ed orchestra: Ketil Hvoslef: Orchestral Works – Trond Sæverud fiolin, Bergen Filharmoniske Orkester, dir. Dmitri Kitajenko og Christian Eggen, Aurora ACD 4969, 1992

Priser og utmerkelser

  • 2018: Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden
  • 1992: Årets Verk, Norsk komponistforening – for Serenata per archi
  • 1985: Årets Verk, Norsk komponistforening – for Il compleanno
  • 1980: Årets Verk, Norsk komponistforening – for Concertino for orkester
  • 1978: Årets Verk, Norsk komponistforening – for Konsert for Kor og Kammerorkester

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • B. Kortsen: Contemporary Norwegian music. A bibliography and discography, 1980, s. 35
  • B. Kortsen: Norwegian music and musicians, 1975
  • L. Reitan: biografi (Sæverud) i CML, bd. 6, 1980
  • N. Grinde: Norsk musikkhistorie, 3. rev. utg. 1981
  • H. Aksnes, E. Nesheim, M. E. Pedersen (red.): Modernisme og mangfold, bd. 5 i NMH, 2001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg