Karel van de Woestijne var en belgisk, nederlandskspråklig dikter. Han var professor i Gent fra 1922 og var en betydelig symbolistisk lyriker.
Van de Woestijnes første periode, med blant annet diktsamlingene Het Vaderhuis (1903) og De Gulden Schaduw (1910), er sterkt preget av den impresjonistiske symbolismen. Senere, som i De Modderen Man (1920) og God aan Zee (1926), er diktningen hans behersket av en tydelig spiritualisme som nærmer seg mystikken.
Som prosaist når han høyest i novellen De boer die sterft (1918, norsk oversettelse i De Lave Land forteller, 1969). Han har hatt stor betydning som kritiker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.