Indonesias forhistorie

I 1891 ble det på Java funnet fossile rester av et tidlig medlem av menneskefamilien (Hominidae). Disse hominidene ble opprinnelig henført til en egen slekt Pithecanthropus og populært kalt for Javamennesket. I dag regnes alle funn av fossile mennesketyper fra Java som er eldre enn 250 000 år å høre til arten Homo erectus. Sammen med disse er det ikke funnet arkeologisk redskapsmateriale.

I 1931–36 ble det under arkeologiske utgravninger ved elven Solo på Java funnet en arkaisk mennesketype som ble skilt ut som en egen art. I dag regnes disse funnene å høre til tidlige varianter av Homo sapiens. Redskaper av ben og stein fra senpaleolittisk tid er satt i forbindelse med disse funnene. En rekke dyreben fra denne utgravningen vitner om at blant annet okse og en nå utdødd vannbøffeltype har vært det viktigste jaktvilt. Se for øvrig mennesket.

Fra perioden like etter siste istid (ca. 12 000 år siden) er det skilt ut tre arkeologiske kulturgrupper som alle representerer overgangsformer mellom paleolittiske og neolittiske kulturer. Hoabinhian-kulturen er begrenset til Sumatra og assosieres særlig med store skalldyrdunger. Det foreligger også funn fra mange huler og hellere. En av disse, Gua Lawa, hadde et kulturlag som var over 3 m tykt. På toppen ble det funnet gjenstander av bronse og jern sammen med neolittiske steinøkser. Under dette var redskapene utelukkende av ben og horn. Folk ser ut for å ha levd av skjell, ville grønnsaker og vilt.

I den neolittiske perioden kom nye grupper mennesker til øyene. De brakte med seg kunnskapen om risdyrking, og de holdt kveg og griser. Denne innvandringen har strukket seg over flere hundre år og var trolig ferdig ca. 1000 f.Kr. Disse gruppene hadde også som skikk å bygge monumenter og graver i stein. De megalittiske gruppene kan deles i to – en eldre og en yngre. Den eldre gruppen er assosiert med veier brolagt med stein, steinterrasser, pyramider og monumentale steinfigurer og blokker. Den yngre gruppen forbindes særlig med bygging av dysser og store steinkister som ofte inneholdt mer enn en gravlegging. Bruken av bronse og jern ser ut til å ha nådd Indonesia omtrent samtidig i løpet av de siste to hundre år f.Kr.