Goa

Innenfor den om lag 130 km lange kystlinjen ligger et tettbefolket delta- og slettelandskap, som stiger helt i øst der det når opp til 1200 moh. i Western Ghats. Området har tropisk klima med rikelig nedbør.

Drøye 60 prosten av befolkningen er hinduer, og 35 prosent er kristne, vesentlig katolikker. De viktigste språkene er konkani (offisielt), marathi og hindi.

Jordbruk er viktigste næringsvei. Det dyrkes blant annet ris, belgfrukter, hirse, cashewnøtter og kokosnøtter. Området har også en del husdyrhold. Fiske for lokal omsetning er viktig.

Goas lange strender har bidratt til betydelig turisme.

Ellers utvinnes det jernmalm, mangan og bauxitt. Området har variert småindustri, det produseres blant annet klær, elektroniske varer, legemidler, bildekk, fottøy, kunstgjødsel og transportmiddelutstyr.

Goa var et viktig havnested i de hinduistiske rikene. Byen Gamle-Goa ble grunnlagt i 1440 og var den viktigste handelsbyen på vestkysten ved siden av Calicut (Kozhikode).

I 1510 ble Goa erobret av portugiserne under Affonso d' Albuquerque. Goa var portugisernes første støttepunkt i Asia, og ble hovedstad for Portugals asiatiske besittelser. Goa fikk samme privilegier som Lisboa. På 1500-tallet var Goa et blomstrende handelssted, men fikk mindre betydning etter hvert som den portugisiske handelen møtte hard konkurranse fra den nederlandske. 1759 ble hovedstaden flyttet til Panjim (Nye-Goa), og bare enkelte bygninger fra Gamle-Goa står igjen, deriblant katedralen (1511) og Bom Jesus-kirken (1594–1603) med Francisco Xaviers sarkofag. Katedralen og Bom Jesus-kirken står på UNESCOs verdensarvliste.

Som portugisisk område fikk Goa indre selvstyre i 1955. I 1961 ble Goa et distrikt i unionsterritoriet Goa, Damman og Diu. I 1987 fikk Goa status som en delstat i India.

• India
• Indias historie
• Indias geografi