amerikansk feminist, lærer og forkjemper for avholdssaken. Under en reise til bl.a. Paris i 1868 så hun alkoholmisbruket og de statskontrollerte bordellene på nært hold, noe som styrket hennes moralske kamp mot alkohol. Tilbake i USA ble hun i 1871 valgt til leder for det nye Women's College i Evanston, 1872 ble hun rektor, og 1873 professor i estetikk ved samme college. 1874 frasa hun seg alle verv og stillinger for å vie seg helt til avholdssaken.
1874 dannet hun sammen med Annie Wittenmeyer avholdsforeningen The Chicago Women's Christian Temperance Union (senere Det Hvite Bånd), hvor hun satt som leder 1881–98. Hun var en radikal kristen sosialist, hun koplet avholdssaken til stemmerettskampen, og kjempet også utrettelig for å bedre kvinners juridiske rettigheter og arbeidsforhold. 1888 ble hun valgt til president for National Council of Women, og i 1891 leder for World Women's Christian Temperance Union. Hun skrev utallige foredrag som hun holdt over hele Nord-Amerika, dessuten en mengde artikler og bøker, bl.a. Women and Temperance (1883) og selvbiografien Glimpses of Fifty Years (1889).