norsk skald, av meget høy byrd; hans mor var datterdatter av Harald Hårfagre. Hans sønn var Hårek fra Tjøtta. Øyvind var hirdskald hos kong Håkon den gode. Da kongen døde av et sår etter slaget på Stord 961, diktet Øyvind sitt mest berømte kvad, Hákonarmál, hvor han med kraft og patos skildrer kampen og kongens tapperhet, og deretter hvordan kongen blir ærefullt mottatt av Odin i Valhall. Både i innhold og form minner Hákonarmál om et eldre, anonymt dikt om kong Eirik Blodøks, og slutten har påfallende likhet med et par strofer i Håvamål. Det er også bevart betydelige rester av et annet større dikt av Øyvind, Háleygjatal, som gjør rede for ladejarlenes ætt fra Sæming (en sønn av Yngve-Frøy) til Håkon Ladejarl (død 995).
Likheten med Tjodolv fra Kvines Ynglingatal ble påpekt allerede av Snorre Sturlason. Man har ment at likheten mellom disse kvad og eldre diktning er bakgrunnen for tilnavnet skáldaspillir, dvs. «skaldeforderveren». Men Hákonarmál viser at Øyvind var en betydelig kunstner. Han var den siste norske hirdskald som vi vet om.