Vurdering, bedømmelse av en elevs læringsprosess og læringsresultater. Vurderingen kan ha form av individuell vurdering med karakter eller individuell vurdering uten karakter. I både grunnskolen og i videregående opplæring benyttes begge vurderingsmåtene. I grunnskolens barnetrinn (1.–7. årstrinn) brukes bare vurdering uten karakter. På ungdomstrinnet (8.–10. årstrinn) brukes vurdering både med og uten karakter. Den individrelaterte vurderingen tar utgangspunkt i elevens tidligere prestasjoner, i motsetning til den grupperelaterte, hvor medelevenes prestasjoner er målestokken, og den målrelaterte, hvor elevene evalueres mot de opplæringsmål (kompetansemål) som er satt for dem i læreplanverket. I grunnskolen og videregående opplæring er vurderingen målrelatert. Summativ vurdering summerer opp hvor langt eleven har nådd i forhold til de oppsatte læreplanmål. Dette kan skje a) underveis i undervisningen, oftest muntlig og uformelt b) i forbindelse med mer formelle samtaler med elev/foresatte i løpet av hvert semester c) i form av formell karakter, med utdypende kommentarer, ved avslutning av høst- og vårsemesteret d) som standpunkt eller eksamenskarakter ved slutten av opplæringen.

Formativ vurdering skjer primært underveis i undervisningen og tar utgangspunkt både i læreplanmål og hver enkelt elevs tidligere prestasjoner. Den kan være både formell (formelle samtaler eller skriftlige meldinger, og utdyping av karakter) og uformell, og inneholder normalt veiledning om hva eleven bør gjøre for å utvikle seg videre.

Se også karakterer, mappevurdering, grunnskolen og videregående opplæring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.