Formativ vurdering er en vurderingsform som skal fremme læring, og kalles derfor gjerne «vurdering for læring». At vurderingsformen har læring som formål, skiller den fra andre vurderingsformer som har som formål å bedømme eller rangere prestasjoner.
En lærer vurderer formativt når hun underveis i læringsprosessen undersøker og identifiserer hva elevene har forstått, eventuelt misforstått, og gir en tilbake-/framovermelding der oppmerksomheten rettes mot det eleven bør arbeide videre med, eller endrer undervisningen i tråd med vurderingen. Fokuset er altså på elevens forbedringspotensial, ikke på besvarelsens feil og mangler, og vurderingen tar sikte på å forme den videre læringsprosessen.
En forståelse av formativ vurdering har vært motsatsen til summativ vurdering som finner sted ved avsluttet læringsløp. Der formativ vurdering peker mot fremtidig læring, peker summativ vurdering mot en allerede gjennomført prestasjon. Underveisvurdering som gis i norsk skole er en form for formativ vurdering, mens sluttvurdering er en form for summativ vurdering. Begrepsparet formativ og summativ vurdering ble utviklet av den australske professoren Michael Scriven i 1967.
Senere har skillet mellom formativ og summativ vurdering blitt kritisert for å være for unyansert av Randy Bennett (2011), som hevder at formativ og summativ ikke er motsatser, men henger nøye sammen. I enhver vurdering er det ønskelig å først fastsette hvor en elev eller student er i sin læring (summativ) før tilbakemeldinger for videre læring kan gis (formativ).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.