valentinsdag

Valentinsdag, på engelsk St. Valentine’s Day, 14. februar, er en dag som markeres både i verdslig og kirkelig sammenheng. Denne såkalte Alle hjerters dag eller Kjærlighetens dag feires med gaver eller oppmerksomhet i form av blomster, konfekt eller kort til den utvalgte.

Feiringen i Norge har ikke røtter tilbake til kirkens katolske periode. I likhet med halloween, morsdag og farsdag er valentinsdag en spesiell feiring som har kommet til Norge ved påvirkning fra USA.

Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble St. Valentins dag fjernet fra den katolske kirkes universelle kalender, da det knyttet seg så mye usikkerhet til helgenene som ble feiret på denne dagen. Valentinsdagen kan likevel feires lokalt.

Navnet på dagen peker mot en helgen. I den romerske fortegnelsen over martyrer er det to helgener med navnet Valentinus som begge ble feiret 14. februar. Den ene var en romersk prest, den andre en biskop av Terni. Sistnevnte ble drept i Roma, men relikviene ble ført til Terni. Både presten og biskopen skal ha blitt martyrer med få års mellomrom omkring 270. Legendene om disse martyrene er svært vage og lite troverdige. Det er ikke noe i de eldste fortellingene som kan settes i forbindelse med elskende par eller romantikk.

Dagen skal først ha blitt assosiert med romantisk kjærlighet i kretsen omkring den engelske dikteren Geoffrey Chaucer, som døde i 1400. Det kan ha sammenheng med en forestilling om at fuglenes paringssesong startet 14. februar. I diktet The Parliament of Fowles skriver Chaucer at fuglene søkte make på St. Valentins dag.

Noen vil trekke skikken med å velge en partner på denne tiden helt tilbake til den romerske Juno-festen til ære for gudinnen som var ekteskapets beskytter. I midten av februar ble det i Roma feiret en årlig Lupercalia-festival for å holde onde ånder på avstand, rense byen og fremme helse og fruktbarhet. Når pave Gelasius i 496 bestemte at 14. februar skulle feires til ære for helgenen Valentin, kan det ha vært et forsøk på å avskaffe de hedenske tradisjoner.

Utviklingen gikk så videre til man på 1700-tallet begynte å uttrykke sin kjærlighet med blomster, konfekt eller kort som ble kalt valentiner. Flere steder i Europa ble det en skikk å gi en St. Valentins nøkkel som mottakeren kunne låse opp giverens hjerte med. På 1800-tallet fikk man masseproduserte valentinkort der motivet gjerne var hjerter, duer eller guder fra antikken med vinger.

I USA har kommersialiseringen av dagen gått svært langt; i 2015 ble det omsatt valentinsprodukter til en verdi av 144 milliarder kroner. Selv om også Posten og handelsstanden i Norge har markedsført sine tjenester og produkter, har ikke dagen blitt like populær her. I 2015 regnet handelsstanden med å selge varer for 255 millioner kroner. I 1998 og 1999 utga Posten egne valentinsmerker.

I 2010 sa hver tredje person at de ville gi eller sende en oppmerksomhet til en kjæreste eller venn. I 2015 sa 73 prosent av den norske befolkningen at de ikke syntes at dagen var en viktig merkedag.

I de senere år har det imidlertid blitt populært å sende tekstmeldinger og bildemeldinger på valentinsdagen. Det er flest unge som er opptatt av dagen.

• kjærlighet
• morsdag
• primstav

• Den katolske kirke. Den katolske kirkes helgener