Utredning er en grundig undersøkelse. En utredning kan gjøres for å fremskaffe den kunnskapen som er nødvendig for å ta en viktig beslutning, eller for å sette en medisinsk diagnose.
utredning
Grunnlag for viktige beslutninger
Utredninger forutsettes å beskrive det problemet som skal løses, og formulere mål for hva som ønskes oppnådd. Det foreslås gjerne alternative tiltak for å oppnå målet, herunder en vurdering av hva som er forventede virkninger av de foreslåtte tiltakene. På dette grunnlag gis det en anbefaling om hvilke eller hvilket tiltak som er best for å nå ønsket mål.
Utredninger kan være mer eller mindre omfattende – jo større virkninger tiltaket vil ha i samfunnet, jo mer omfattende vil utredningen gjerne være. For å sikre kvaliteten på en utredning anbefales det å involvere berørte, så vel som fagpersoner og andre med aktuell kunnskap som kan gi nyttige innspill.
Offentlig sektor
Norges offentlige utredninger (NOU) er betegnelsen på relativt omfattende utredninger som gjennomføres av et utvalg nedsatt av ett av departementene, med tilhørende sekretariat. Her er forsiden til NOU 2017:17 «På ein søndag? — Reglane om søndagshandel og konsekvensane av endringar».
I offentlig sektor vil utredninger være et viktig beslutningsgrunnlag for politisk ledelse, virksomhetsledere og/eller andre beslutningstakere. Hensikten er å sørge for effektiv ressursbruk i det offentlige gjennom å forhindre iverksetting av tiltak som ikke tjener hensikten.
Når det gjelder offentlig sektor, skal alle statlige tiltak som forventes å gi virkninger for andre, som hovedregel følge den såkalte utredningsinstruksen. Denne angir hvilke tiltak som skal utredes, og hva som i alle fall skal inngå i en utredning. I noen tilfeller må det gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser som del av kunnskapsgrunnlaget. Norges offentlige utredninger (NOU) er betegnelsen på relativt omfattende utredninger som gjennomføres av et utvalg nedsatt av ett av departementene, med tilhørende sekretariat. Hensikten med slike utredninger er, som for utredninger generelt, å presentere et kunnskapsgrunnlag og drøfte alternative muligheter for iverksetting av særskilte tiltak eller utvikling av offentlige politikk.
Det finnes særskilte krav til utredninger som gjelder offentlig sektor generelt. Et eksempel er plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger (KU). Formålet med disse reglene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning i forberedelsen og iverksettingen av planer og tiltak. Saker som alltid skal utredes omfatter planer og tiltak etter plan- og bygningsloven – for eksempel kommunedelplaner og reguleringsplaner. I tillegg er det en rekke tiltak og planer etter annen lovgiving som alltid skal konsekvensutredes, for eksempel etablering av råoljeraffinerier, større avfallsanlegg og større veier. Konseptvalgutredning (KVU) for statlige prosjekter med antatt kostnad over én milliard kroner er et annet eksempel på krav til utredning i offentlig sektor. Her er kravet at det skal gjennomføres en faglig utredning av alternative måter («konsepter») å imøtekomme et behov på, før et eventuelt prosjekt blir igangsatt. Slike utredninger er spesielt aktuelle for veiutbygginger og større byggeprosjekter.
Privat sektor
Også i privat sektor blir det fattet beslutninger med konsekvenser både for virksomheten og for samfunnet. Derfor gjennomfører også private bedrifter utredninger for å skaffe seg et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. For private virksomheter finnes det imidlertid ikke regler om når det skal gjennomføres utredninger, slik som i offentlig sektor.
Grunnlag for medisinsk diagnose
I medisinsk sammenheng forstås det å utrede en pasient som en undersøkelse av sykdomstilstanden i den hensikt å bestemme en diagnose. Utredningen forutsettes å skje i tråd med medisinskfaglige retningslinjer.
Utredningen skjer på grunnlag av pasientens sykehistorie og legens objektive funn. Som kunnskapsgrunnlag er det i mange tilfeller nødvendig med spesielle undersøkelser, for eksempel undersøkelser av blod eller ulike røntgenundersøkelser. Utredningen kan i tillegg omfatte en diagnostisering av den psykosomatiske/funksjonelle tilstanden hos pasienten.
Pasienter med rett til helsehjelp har ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 rett til vurdering innen et visst antall dager etter henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.