Statens prosjektmodell er et rammeverk for utredning og planlegging av store statlige investeringsprosjekter, og som har krav til kvalitetssikring av dette arbeidet, før prosjektene formelt vedtas og mottar finansiering.

Hensikten er å sikre at prosjektene er tilstrekkelig utredet og at beslutningstakerne har all nødvendig informasjon når de skal fatte beslutninger om statens største prosjekter.

Kravene som stilles er på et overordnet nivå. Den enkelte statlige virksomhet har normalt sin egen prosjektmodell som spesifiserer krav til utredning, planlegging og gjennomføring av prosjektene i større detalj.

Virkeområde

Statens prosjektmodell omfatter alle statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over en fastsatt terskelverdi. Fra 2019 er terskelverdien 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter og én milliard kroner for øvrige prosjekter. Modellen kan også anvendes på mindre prosjekter om ønskelig.

Ordningen omfatter investeringsprosjekter gjennomført av staten (statlige virksomheter). Flere statlige foretak og statsaksjeselskaper som ikke er en del av staten, har egne prosjektmodeller og kvalitetssikringsordninger som ligner statens prosjektmodell. Flere kommuner har også innført egne prosjektmodeller inspirert av statens modell.

Steg og perspektiver

Statlige investeringsprosjekter skal gjennomføres med følgende faseinndeling:

  1. idéfase
  2. konseptfase
  3. forprosjekt
  4. gjennomføring

Idéfasen omfatter det tidligste arbeidet med å avklare at det er, eller vil oppstå, et problem som kan tilsi at det offentlige skal iverksette tiltak. Resultatet av idéfasen danner mandat for konseptfasen.

I konseptfasen utarbeides et beslutningsgrunnlag for å velge hvilket konsept som eventuelt skal videreføres i forprosjektfasen.

Forprosjektet skal utarbeide styringsunderlag og kostnadsanslag for det valgte konseptet.

Etter investeringsbeslutning i Stortinget kommer gjennomføringsfasen, der tiltaket iverksettes.

Statens prosjektmodell stiller krav om gjennomføring av en ekstern kvalitetssikring etter konseptfase (KS1) og etter forprosjektfase (KS2), henholdsvis før regjeringens konseptvalg og før Stortingets beslutning om å finansiere og gjennomføre prosjektet.

Statens prosjektmodell
Statens prosjektmodell med inndelingen i fire faser, med ekstern kvalitetssikring etter konseptfase og etter forprosjekt, før henholdsvis Regjeringens konseptvalg og Stortingets vedtak om gjennomføring og bevilgning av ramme for prosjektet. Figur fra Rundskriv R-108-19.
Statens prosjektmodell
Rundskriv R-108-19.

Kvalitetssikring av konseptvalget (KS1)

Konseptfasen skal munne ut i en konseptvalgutredning (KVU). Denne skal beskrive problemet som tiltaket skal løse, hvilke fremtidige behov samfunnet vil ha og hvilke mål som skal oppnås med å gjennomføre tiltak. Minst tre alternative tiltak som er konseptuelt forskjellig fra hverandre, og hvorav ett er nullalternativet, skal vurderes og sammenlignes gjennom en samfunnsøkonomisk analyse. Det skal anbefales hvilket tiltak som bør gjennomføres og hva som er viktige forutsetninger i den videre planleggingen for å lykkes.

KVU-en skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS1) før konseptvalg kan fattes i regjeringen. KVU og KS1 kan om ønskelig gjennomføres i to trinn, hvor første trinn omhandler selve konseptvalget og andre trinn skal klargjøre forutsetningene for det valgte konseptet og gi føringer for forprosjektfasen.

Kvalitetssikring av forprosjektet (KS2)

Forprosjektet skal utarbeide et sentralt styringsdokument som skal gi en oversikt over alle sentrale forhold i prosjektet, og det skal utarbeides kostnadsanslag og en oversikt over usikkerheten ved disse, som grunnlag for å fastsette styrings- og kostnadsramme.

  • Styringsrammen er det kostnadsnivået som den utøvende etaten forventes å levere prosjektet for, og den settes normalt slik at det er 50 prosent sannsynlighet for at den ikke overskrides (P50).
  • Kostnadsrammen er det kostnadsnivået som Stortinget inviteres til å vedta og vil normalt dimensjoneres til P85 (85 prosent sannsynlighet for at kostnadsnivået ikke overskrides) fratrukket prosjektets kuttliste. Kuttlisten er en oversikt over forenklinger og reduksjoner som isolert sett ikke er ønskelige, men som kan gjennomføres dersom en står i fare for å overskride kostnadsrammen.

I forprosjektet skal en også utrede valg av kontraktstrategi. Konseptvalget og forventet nytte som anslått ved KVU/KS1 skal følges opp, og det skal utarbeides en gevinstrealiseringsplan for prosjektet.

Styringsunderlag og kostnadsoverslag skal kvalitetssikres gjennom KS2 før investeringsbeslutning og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme kan fremmes for Stortinget.

Ekstern kvalitetssikring

Kvalitetssikringen gjennomføres av uavhengige eksperter innen prosjektledelse og samfunnsøkonomisk analyse. Finansdepartementet har rammeavtale med et antall eksterne konsulentselskaper og rådgivere om gjennomføring av kvalitetssikringene.

Etterevaluering

Når prosjektene er ferdigstilt og kommet i driftsfase, kan de bli gjenstand for etterevaluering i regi av forskningsprogrammet Concept. Dette er ikke en del av statens prosjektmodell, men et viktig element for å bidra til læring og forbedring i prosjektene som omfattes av ordningen.

Formålet med etterevalueringene er å trekke lærdom for fremtiden. En baserer seg på et generisk rammeverk bestående av seks overordnede evalueringskriterier: produktivitet, måloppnåelse, andre virkninger, relevans, levedyktighet, og samfunnsøkonomisk effektivitet. Disse dekker til sammen de viktigste aspektene ved prosjektsuksess som måles i KS1 og KS2.

Concept evaluerer 2–4 prosjekter årlig og publiserer resultatene på sin nettside. Programmet har også utarbeidet et sett med retningslinjer for å sikre at evalueringsarbeidet vurderes og tolkes likt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Finansdepartementet (2019): Rundskriv R-108/19 Statens prosjektmodell – Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten
  • Samset, Knut Fredrik og Volden, Gro Holst (2013). Statens prosjektmodell. Bedre kostnadsstyring. Erfaringer med de første investeringstiltakene som har vært igjennom ekstern kvalitetssikring. Concept-rapport nr. 35
  • Volden, Gro Holst og Andersen, Bjørn (2019): Ekstern kvalitetssikring av investeringsprosjekter i statlige foretak og statsaksjeselskaper. En gjennomgang av prosjektmodeller og kvalitetssikring for de regionale helseforetakene, Statnett/OED, Avinor, Bane NOR og Nye Veier, Concept-arbeidsrapport 2019-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg