utdanningspolitikk i Norge

Organisatorisk sett kan utdanningspolitikk deles inn i ulike steg. Disse utgjør til sammen en beslutningsgang, fra politikk blir begrunnet og legitimert i for eksempel Stortinget til den blir utformet, bestemt og realisert i for eksempel skoler og klasserom. Selv om en slik lineær faseinndeling er omdiskutert, kan oppdelingen være til hjelp for å identifisere bevegelser som endrer seg etter formelle spilleregler. Det betyr ikke at all politisk innflytelse skjer ovenfra og ned. Erfaring og forskning tilsier at makt utøves mellom mange aktører og at den påvirker i ulike retninger. Denne kompleksiteten gjør det til tider vanskelig å avklare hvem som har størst innflytelse over andre i utdanningspolitikken.

På engelsk finnes flere delbetegnelser som dekker det som på norsk kalles utdanningspolitikk. Education politics angår begrunnelser av makt som kommuniseres for å legitimere saksforhold i for eksempel Stortinget og debattene som berører det som bestemmes av de folkevalgte. Slike debatter foregår både i partipolitiske sammenhenger, men også mer generelt i medier, organisasjonslivet og blant folk flest. Diskusjoner som angår politikken er med på å gjøre samfunnet demokratisk. Derfor er politikken ikke kun avhengig av aktører som formelt engasjerer seg i partipolitikken, men aktiv deltakelse av alle som bor i et samfunn.

Education policy gjelder forvaltning av makten som muliggjøres gjennom utarbeidelser av dokumenter og ulike former for styring gjennom for eksempel departementer og direktorater. På norsk blir education policy gjerne oversatt med politikkutforming. Den foregår internasjonalt, nasjonalt og lokalt i fylkeskommuner og kommuner og dekker ulike saksfelt og områder.

Education polity eller policy use angår praktisering av makten slik den utfolder seg i samspill mellom personer og deres omgivelser i for eksempel skolen.

Resultatene av politikkutforming kan være store reformer men også små situasjonsbestemte aktiviteter eller tiltak. Utfallene avhenger av saklige, sosiale og tidslige forhold som er med på å styre kommunikasjonen og beslutningene som fattes.

• utdanning