Unnlatelse, det å la være. Unnlatelse av å foreta en bestemt handling kan på samme måte som en positiv handling medføre straffansvar og dra erstatningsplikt etter seg. Straffeloven av 1902 fastsetter i § 4 at hvor loven bruker ordet handling, er derunder også innbefattet unnlatelse av å handle, hvis ikke det motsatte uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen. Forutsetningen for at en unnlatelse skal være straffbar, vil normalt være at det består en plikt til å foreta bestemte handlinger, slik at unnlatelse er rettsstridig. En rekke straffebud tar direkte sikte på å ramme unnlatelse, f.eks. bestemmelsene om straff for unnlatelse av å oppfylle hjelpeplikten overfor tilskadekomne når man med eller uten egen skyld er blitt innblandet i trafikkuhell (vegtrafikkloven av 1965 § 12).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.