Unnlatelse, det å la være. Unnlatelse av å foreta en bestemt handling kan på samme måte som en positiv handling medføre straffansvar og dra erstatningsplikt etter seg. Straffeloven av 1902 fastsetter i § 4 at hvor loven bruker ordet handling, er derunder også innbefattet unnlatelse av å handle, hvis ikke det motsatte uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen. Forutsetningen for at en unnlatelse skal være straffbar, vil normalt være at det består en plikt til å foreta bestemte handlinger, slik at unnlatelse er rettsstridig. En rekke straffebud tar direkte sikte på å ramme unnlatelse, f.eks. bestemmelsene om straff for unnlatelse av å oppfylle hjelpeplikten overfor tilskadekomne når man med eller uten egen skyld er blitt innblandet i trafikkuhell (vegtrafikkloven av 1965 § 12).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.