ulveedderkopper

De norske artene har en kroppslengde på 4–18 millimeter, men enkelte utenlandske arter kan nå anselige 35 millimeter. Den kraftige kroppen er dekket av tette, mørke hår. De fleste artene har dessuten ulike mønstre og tegninger. Det beste kjennetegnet på familien er øynenes plassering. Lengst foran har de en rekke med fire små øyne. Bak denne følger en rekke med to meget store øyne og bakenfor denne og litt mer ut til siden en tredje rekke med to middels store øyne.

Ulveeddekoppene spinner ikke fangstnett, men jager aktivt på bakken. Synet er utmerket og spiller en viktig rolle ved jakten. De beveger seg hurtig og kan hoppe langt for å gripe et byttedyr. Man kan finne dem i ulike landskapstyper, som skog, eng og åker. På solrike dager kan man ofte se dem løpe omkring på bakken som hårete ulveflokker, derav navnet.

Hunnen spinner en lys eggsekk av silke, som hun bærer med seg under kroppen festet til spinnvortene. Hun steller hele tiden med eggsekken, blant annet ved å snu den regelmessig, åpne den for å tilføre væske og eksponere den i en stilling som gir den beste tilførsel av varme. Når ungene klekker, åpner hunnen sekken. De nyklekte ungene kravler da opp på hunnens rygg og holder seg der ei ukes tid før de spres, gjerne med vinden. Transport av unger på ryggen er ikke kjent fra andre edderkopper. Hos enkelte slekter graver hunnen en hule i bakken og oppholder seg der sammen med eggene.

Stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea lever blant sand og grus ved bredden av større elver og innsjøer. Med sine 9–17 millimeter hører den med blant våre største edderkopper. På grunn av sitt levevis er den sårbar for menneskelig aktivitet og finnes i dag bare i Trøndelag. Den er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista.

Engulveedderkopp Pardosa amentata er en mørk edderkopp som blir 6–8 millimeter lang og er en av våre vanligste ulveedderkopper. Den finnes over hele landet i ulike habitater, men gjerne på noe fuktige steder. Bakkroppen har ofte et rødbrunt mønster, og på hodet har den en lys stripe som blir bredere bak øynene for så å smalne inn igjen. Hannen kan observeres fra midten av april til midten av juni, hunnen fra slutten av april til slutten av august.

Myrpiratedderkopp Piratula hygrophila forekommer spredt nord til Rana. Den opptrer fra begynnelsen av mai til midten av oktober på fuktig grunn. Fargen er nærmest svart med parvise hvite flekker på bakkroppen. Kroppen er 4,5–6,5 millimeter lang.

Bjørneedderkopper, slekten Trochosa, har tre arter i Norge. Arten med størst utbredelse går nord til Harstad.

Den egentlige tarantellen Lycosa tarantula som finnes i Sør-Europa, er ikke i familie med fugleedderkoppene (familien Theraphosidae), som selges som kjæledyr og på folkemunne kalles taranteller.

• edderkopper
• edderkoppdyr
• tarantell