traktsopp – Store norske leksikon

Puddertraktsopp (*Clitocybe nebularis*) kan opptre i store mengder i løvskog og parker. Den er spiselig, men helst etter 10 minutters avkok der vannet kastes.

puddertraktsopp

Av Klaus Høiland.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lumsk traktsopp (*Clitocybe rivulosa*) er svært giftig. Den inneholder nervegiften muskarin.

lumsk traktsopp

Av Klaus Høiland.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Traktsopp er en skivesoppslekt med mer eller mindre traktformet utseende og lyst sporepulver.

Faktaboks

Vitenskapelig navn: Clitocybe
Beskrevet av: (Fr.) Staude

Traktsoppene omfatter over 30 arter i Norge, hvoriblant noen spiselige, for eksempel puddertraktsopp, C. nebularis og heggetraktsopp, C. geotropa.

Levevis

Traktsoppene opptrer gjerne senhøstes og vokser ofte i hekseringer. Alle traktsopper lever saprotroft.

Bruk og forgiftning

Mange traktsopper utvikler ved lagring små mengder blåsyre, og de bør derfor spises mens de er friske og i små mengder om gangen, helst etter 10 min avkoking.

Noen små hvite traktsopper, for eksempel lumsk traktsopp, C. rivulosa, er giftige og inneholder muskarin.

Systematikk

Nivå	Norsk navn	Vitenskapelig navn
Rike	Sopp	Fungi
Rekke	Stilksporesopper	Basidiomycota
Underrekke	Hymeniesopper	Agaricomycotina
Klasse		Agaricomycetes
Orden		Agaricales
Familie		Tricholomataceae
Slekt	Traktsopper	Clitocybe

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

traktsopp

Clitocybe

Tidligere vitenskapelig navn: Singerella Harmaja, Singerocybe Harmaja
Artsdatabanken-ID: 55346
GBIF-ID: 2519188

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Traktsopper

Klaus Høiland

Professor emeritus i biologi, Universitetet i Oslo