Temposykling er en disiplin innen landeveissykling, der utøverne starter individuelt og konkurrerer på tid over en gitt distanse – i motsetning til fellesstart som ellers er vanlig i sykling.
Sykkelen og utstyret spiller en større rolle i temposykling enn i ordinære landeveisritt. Utøverne har på seg spesiallagede tempohjelmer og skotrekk, og sykkelen er utstyrt med spesiallagde hjul og et ekstra styre. Målet med dette er å gjøre luftmotstanden minst mulig.
Frem til slutten av 1980-tallet konkurrerte alle utøverne i temporitt med det samme utstyret som ble benyttet i fellesstartritt. I 1989, da Frankrike rundt skulle avgjøres, stilte amerikaneren Greg Lemond til start med en spesiell armbøyle påmontert sin sykkel. Franske Laurent Fignon ledet rittet med nesten minuttet, men Lemond vant Frankrike rundt med tidenes knappeste tidsmargin, åtte sekunder. Det var ingen tvil om at det var Lemonds utradisjonelle utstyr som hjalp ham denne dagen. På mange måter var dette temposykkelens fødselsdag.
Temporitt ser en oftest i etapperitt, slik som Frankrike rundt, Italia rundt og Spania rundt. Det konkurreres også i temporitt under nasjonale mesterskap, europamesterskap, verdensmesterskap og olympiske leker.
I motsetning til landeveisritt med fellesstart er hastigheten høy gjennom hele temporittet. Å minimere luftmotstanden er derfor svært viktig. Det benyttes spesielle klær og hjelm, og temposykkelen er som oftest noe tyngre enn en en vanlig landeveissykkel. Dette er fordi aerodynamikk er viktigere enn vekt i et temporitt, som vanligvis foregår i ganske flate traseer. Armbøylen har en høyde på styret som gjør at hodet kommer lengre ned, og ryggen på syklisten får en aerodynamisk form. Bøylen er montert midt på styret, slik at armene ikke stikker utenfor kroppen. På armbøylen er det girvelgere, men ikke bremser. Bremsene er montert på tradisjonelt vis på endene av styret. Det benyttes tradisjonelle forhjul, men bakhjulet består vanligvis av en plate i stedet for de tradisjonelle eikene – alt dette for å minske luftmotstanden. Det brukes også mye tid og ressurser i vindtunnel for å optimalisere både utstyr og sittestillinger.
Det er ikke vanlig å sykle på en temposykkel med mindre man er med i konkurranse, da det oppleves ubehagelig. Det vil i tillegg også ta lengre tid å nå bremsene om det skulle oppstå en faresituasjon.
Sykkelrytteren som har tilbakelagt den gitte distansen på kortest tid, vinner konkurransen. Rytterne starter med faste tidsintervaller, med de antatt beste til slutt. Hvis en rytter blir passert, må hen holde minst 30 meters avstand, for ikke å få fordel av dragsuget til den som passerte. Rytteren må passere konkurrenten med god avstand.
Sykkeldelen i triatlon-konkurransen er temposykling.
Østerrikske Anna Kiesenhofer under tempo-EM i Tyskland i 2022. Hjelmen og styret er typisk for temposykling.
Noen temporitt arrangeres som motbakketempo, og da er det ikke en selvfølge at det lønner seg å stille med ordinær temposykkel. Denne er som oftest lite effektiv i motbakker og vanskeligere å sykle på stående.
Mange bruker da en tradisjonell landeveissykkel med påmontert armbøyle. Noen ryttere bytter sykkel underveis i rittet, fra følgebilen, når det bratteste partiet starter.
Temporitt som er åtte kilometer eller kortere (fire kilometer for kvinner), kalles prolog når de inngår i et etapperitt. Thor Hushovd har vunnet en prolog i Frankrike rundt, og han var som regel best i spurter. I og med at prologene er såpass korte, er det ikke uvanlig at spurtsterke og tyngre ryttere hevder seg i prologer.
I norgesmesterskap og øvrige internasjonale ritt skal distansen være maksimalt 80 kilometer for menn og 40 kilometer for kvinner. I VM og OL skal distansen være maksimalt 50 kilometer for menn, og 30 kilometer for kvinner.
I etapperitt er det imidlertid sjelden at tempoetappene er lengre enn 40 kilometer.
Noen ganger starter et helt lag samtidig på temposykkel. Laget som bruker kortest tid på distansen, vinner lagtempokonkurransen. Det skal være minimum to og maksimum ti deltakere på et lag. Det viktigste med lagtempo er å ligge i dragsuget til rytteren foran, og det byttes på å ligge fremst.
I norgesmesterskap skal distansen være maksimalt 80 kilometer for menn, og 40 kilometer for kvinner. I internasjonale ritt er distansen maksimalt 100 kilometer for menn og 50 for kvinner. Løypa skal være sikker, tydelig skiltet, tilstrekkelig bred og krappe svinger skal unngås.
Sykkellagene starter også her med faste intervaller. Tiden skal stoppes på den fjerde rytterens målpassering i internasjonale ritt.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.