. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

. Begrenset gjenbruk

Tannformel, et kort uttrykk for de ulike tanntyper som inngår i tannsettet hos et pattedyr. Tennene hos pattedyr er så spesielle og varierte i form at de utgjør et av de sikreste bygningstrekk ved artsbestemmelse. Tannformler gir oversikt og letter sammenligning mellom arter og grupper. En tannformel uttrykkes som en brøk, der tallene over streken betegner tennene i en overkjevehalvdel og tallene under streken tennene i en underkjevehalvdel. Er alle tenner ens formet (= homodont tannsett), slik som hos en delfin, blir tannformelen

\[\frac{47-65}{47-65}\]

som sier at delfinen har 47–65 ensartede tenner i hver kjevehalvdel, til sammen maksimum 260 tenner. Er tennene av forskjellig type (= heterodont tannsett), forsynes hver type med sin betegnelse, fortenner (dentes incisivi) I (i), hjørnetenner (dentes canini) C (c), for-kinntenner (dentes praemolares) P (p) og bak-kinntenner (dentes molares) M (m). Den enkelte tanns nummer i rekken regnet forfra angis med tall i tillegg til bokstaven. Blivende tenner betegnes gjerne med store bokstaver, melketenner med små bokstaver eller ved at den store bokstaven tilføyes en d for deciduus (= faller ut). Ved identifikasjon av tenner betegner således M2 den blivende annen bak-kinntann i overkjeven, i3 tredje melkefortann i underkjeven og Cd melkehjørnetann i overkjeven. Mangler en tann eller en tanntype, oppføres det med 0 (null). Varierer tennene i antall innenfor arten, angis dette f.eks. som 3–4 eller 3 (4). Formelen for menneskets blivende tannsett kan settes opp slik

\[\frac{I^1I^2C^1P^1P^2M^1M^2M^3}{I_1I_2C_1P_1P_2M_1M_2M_3}\]

men forenkles ofte ved at bokstavene sløyfes og tenner av samme type summeres, altså

\[\frac{2 \cdot 1 \cdot 2 \cdot 3}{2 \cdot 1 \cdot 2 \cdot 3}\]

Menneskets melketannsett blir på samme måte

\[\frac{2 \cdot 1 \cdot 2}{2 \cdot 1 \cdot 2}\]

På grunnlag av tallrike studier mener man at nålevende pattedyrs tannsett er utformet ved reduksjoner fra en hypotetisk tannformel

\[\frac{5 \cdot 1 \cdot 4 \cdot 5}{5 \cdot 1 \cdot 4 \cdot 5}\]

med i alt 60 tenner. Når enkelte tannhvaler, som nevnt ovenfor, opptrer med flere tenner, tilskrives dette sekundære forhold. Det maksimale antall tenner er forskjellig hos pungdyr og høyere pattedyr. Hos nålevende pungdyr er tallet høyest hos numbat (pungmaursluker),

\[\frac{4 \cdot 1 \cdot 3 \cdot (5)6}{3-4 \cdot 1 \cdot 3 \cdot (5)6}\]

med i alt 50–56 tenner, dvs. nær det hypotetiske maksimum. For øvrig har pungdyrene rudimentært tannskifte, dvs. de beholder sine melketenner som blivende tenner, bare p3 skiftes til P3. Formlene kan bare brukes ved sammenligning innenfor de to pattedyrgrupper, ikke mellom dem, da man ikke vet hvilke tenner som hos de to grupper svarer til hverandre (er homologe). Det maksimale tanntall hos nålevende pattedyr med heterodonti finnes hos ørehund, et rovdyr som lever som insekteter. Her finnes unntaksvis opptil 50 tenner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.