Kontrafaktisk utsagn er et hypotetisk hvis–så utsagn hvor man vet at det som sies i første ledd, ikke er tilfelle. Eksempler: «Hvis denne sukkerbiten var blitt lagt i vann, så hadde den oppløst seg» og «Hvis Hitler ikke hadde angrepet Polen, så hadde ikke Storbritannia erklært krig i 1939». Slike utsagn er påstander om hvordan verden ville vært hvis fortiden hadde vært annerledes enn vi nå vet at den faktisk var.

Kontrafaktiske utsagns logiske status er omstridt i moderne filosofi; de synes å gjelde fortiden på en måte som gjør det umulig å kontrollere deres sannhetsverdi. Samtidig er de antagelig nødvendige for å gjøre rede for hva som skiller såkalte naturlover fra mer tilfeldige generaliseringer. Betydningen av disposisjons-begreper (oppløselig, arvelig, irritabel og lignende), som er viktige i blant annet psykologi og biologi, synes også å forutsette kontrafaktiske utsagn. Et eksempel på et ikke-kontrafaktisk hvis–så utsagn om fremtiden er: «Hvis denne sukkerbiten blir lagt i vann, så vil den oppløse seg.» Dette er lett å verifisere eller falsifisere.

Kontrafaktisk historie, hjelpevitenskap til historie hvor man beskriver et eller flere hypotetiske forløp etter å ha forutsatt at en historisk hendelse, for eksempel unionsoppløsningen i 1905, fikk en annen utgang enn den faktiske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.