kontrafaktisk utsagn (logikk)

Kontrafaktisk utsagn er et hypotetisk hvis–så utsagn hvor man vet at det som sies i første ledd, ikke er tilfelle. Eksempler: «Hvis denne sukkerbiten var blitt lagt i vann, så hadde den oppløst seg» og «Hvis Hitler ikke hadde angrepet Polen, så hadde ikke Storbritannia erklært krig i 1939». Slike utsagn er påstander om hvordan verden ville vært hvis fortiden hadde vært annerledes enn vi nå vet at den faktisk var.

Kontrafaktiske utsagns logiske status er omstridt i moderne filosofi; de synes å gjelde fortiden på en måte som gjør det umulig å kontrollere deres sannhetsverdi. Samtidig er de antagelig nødvendige for å gjøre rede for hva som skiller såkalte naturlover fra mer tilfeldige generaliseringer. Betydningen av disposisjons-begreper (oppløselig, arvelig, irritabel og lignende), som er viktige i blant annet psykologi og biologi, synes også å forutsette kontrafaktiske utsagn. Et eksempel på et ikke-kontrafaktisk hvis–så utsagn om fremtiden er: «Hvis denne sukkerbiten blir lagt i vann, så vil den oppløse seg.» Dette er lett å verifisere eller falsifisere.

Kontrafaktisk historie, hjelpevitenskap til historie hvor man beskriver et eller flere hypotetiske forløp etter å ha forutsatt at en historisk hendelse, for eksempel unionsoppløsningen i 1905, fikk en annen utgang enn den faktiske.