Talesjanger, i retorikk hovedinndeling av språklige kommunikasjonstyper etter formål og innhold. Sjanger kan defineres både med utgangspunkt i tekstens formelle og funksjonelle trekk; i retorikken handler genreforståelse særlig om hva teksten skal oppnå i sosial eller politisk forstand.

En vanlig inndeling av taler i tre hovedgrupper går tilbake til Aristoteles (Retorikken 1.3), og tar utgangspunkt i tre viktige arenaer, med tilhørende aktører, prosedyrer og typiske trekk:

  1. Rettstaler er enten anklage- eller forsvarstaler, de dreier seg om det fortidige, og diskuterer rettferdighet og urettferdighet. Se forensisk retorikk.
  2. Rådgivende eller politiske taler dreier seg om det fremtidige og diskuterer hva som er gavnlig eller skadelig. Se deliberativ retorikk.
  3. Anledningstaler retter seg mot det nåtidige og handler om å gi ros eller kritikk. Se epideiktisk retorikk.

Disse klassiske sjangrene gjenfinnes også i dag. Rettstaler holdes rent bokstavelig for domstolene i form av advokatenes sluttprosedyrer, mens politiske taler fremføres for partienes landsmøter - og anledningstaler knyttes til festdager som 1. og 17. mai.

  • Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.