Deliberativ retorikk, en av de tre retoriske talesjangrene. Sjanger betegner i denne sammenhengen både formen på og det konvensjonelle innholdet i det språklige uttrykket - man identifiserer tekster som henholdsvis "søknad" og "folkeeventyr"  både på grunn av hva de handler om og måten de er skrevet på.

For retorikken er det avgjørende at innhold og form delvis bestemmes av sosiale formål og sosiale konvensjoner. En retorisk tekst eller tale er et kommunikativt verktøy, som skal utføre én eller flere oppgaver innenfor en kontekstuell ramme.

Deliberativ retorikk er særlig knyttet til den politiske sfære, og handler om fremtidige hendelser - hvorvidt en beslutning er klok eller uklok. Det viktigste publikummet er de som kan fatte beslutningen. Det kan for eksempel dreie seg om velgerne, når man står foran et nasjonalt eller lokalt valg, eller en folkeavstemning - eller de folkevalgte, når det skal stemmes over et lovforslag.

"Vi skal ikke skamme oss over at vi bor i et av verdens rikeste land. Men det gir oss forpliktelser. Gro Harlem Brundtland pleide å si det slik: Mer enn 99 kroner av hver hundrelapp som nasjonen tjener, bruker vi på oss selv. Er det ikke da rimelig at vi deler den siste krona med noen av de andre? Jeg mener svaret må være ja." (Jens Stoltenberg, Nyttårstale 2001.)

Kilde:

Virksomme ord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.