svinets bendelorm

Mennesker blir infisert av bendelormens larver fra grisens kjøtt. Larven er liten, oval og med innebygd scolex. Den vrenges ut og sørger for feste i vertens tarm. Den voksne bendelormen blir vanligvis 2 – 3 meter lang, men kan bli enda lengre. Hodet har fire sugeskåler og en krans av kroker over dem. Selve kroppen er en kjede av segmenter, såkalte proglottider, eller ledd. De kan ha flere hundre ledd, kanskje opptil 800. De er 10 millimeter lange. Arten er hermafroditt, og hvert ledd har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Bendelormen har ingen tarm, men tar opp næring direkte gjennom huden fra vertens tarm.

Eggene som sitter i leddene kan befruktes med spermier fra andre ledd. Egglederne i hvert ledd er sterkt forgreinet og kan inneholde flere tusen egg. Formeringskapasiteten er enorm, men det er små sjanser for at eggene skal havne hos en mellomvert. Når leddene sprekker, tømmes eggene ut av tarmen med ekskrementene. Det samme gjelder hele ledd. Slik kommer noen av dem ut i vegetasjonen, og kan bli spist av griser.

Svin som mellomvert får i seg eggene fra vegetasjon med rester av ekskrementer fra mennesker. I grisens tarm klekker en såkalt blæreorm (Cysticercus cellulosa). De borer seg gjennom tarmveggen og spres i kroppen med blodkarsystemet. Mange havner i leveren, og mange slår seg ned i grisens muskler. Der danner de cyster eller tinter, og arten kalles derfor også for svinetintens bendelorm. Tintene er opptil 2 centimeter store, og er lette å se. De oppdages ved kontroll av svinekjøtt, men man kan få dem i seg med dårlig kokt kjøtt i land uten slik kontroll.

Svinets bendelorm er mest utbredt der mennesker lever i nær kontakt med griser. Med god kjøttkontroll er svinets bendelorm uvanlig eller mangler helt i nordiske land. Den er aldri observet i griser i Norge. Derimot finnes den ofte i mer sydlige europeiske land. Den har størst utbredelse i Afrika og Asia, og forekommer også i Mellom - og Sør-Amerika. Nordmenn reiser mye for tiden, og man skal være oppmerksom på denne utbredelsen for å unngå infeksjon.

En lett infeksjon av grisens bendelorm skal være vanskelig å diagnostisere og forholdsvis lite ubehagelig, men kan være farlig ved store infeksjoner. Dette kan lett behandles medisinsk.

Verre kan det bli hvis man får i seg blæreormen, stadiet som egentlig hører hjemme hos grisen som mellomvert, slik at mennesket blir mellomvert. Det kan føre til infeksjonssykdommen cysticercose.