subsidiaritet

Subsidiaritet er et begrep som brukes for å beskrive hvordan beslutningsmyndighet fordeles mellom ulike enheter og hva som er det best egnede beslutningsnivået for politiske saksområder.

Subsidiaritetsprinsippet («Nærhetsprinsippet») i EU forstås som prinsippet om at beslutninger skal tas på et så lavt nivå som mulig, og at EU – bortsett fra der EU har enekompetanse – utelukkende handler når det vil være mer effektivt enn å handle på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Dersom myndigheter på lavere nivå er bedre egnet til å treffe politiske vedtak, skal beslutningene tas nasjonalt, regionalt eller lokalt, og ikke av EU.

I tillegg må EU overholde prinsippet om forholdsmessighet (proporsjonalitet). Dette vil si at EUs politiske tiltak ikke skal gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå målsetningene i traktaten. EUs subsidiaritetsprinsipp ble fastlagt i Edinburgh-avtalen fra 1992, utvidet i Amsterdam-traktaten fra 1997.

Prinsippet ble opprinnelig utviklet av den katolske kirke og første gang offisielt nedfelt i Kirkens sosiallære i ensyklikaen Quadragesimo anno fra 1931. Det har spilt en betydelig rolle i utformingen av velferdspolitikken i mange katolske land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg