Statshemmelighet, forhold som bør holdes hemmelig overfor en annen stat av hensyn til rikets sikkerhet. Den som røper statshemmeligheter eller medvirker til dette kan straffes med fengsel i inntil 3 år, jfr. straffeloven § 123. Hvis overtredelsen regnes som grov, kan fengsel i inntil 15 år anvendes, jfr samme lov § 124. En overtredelse vil gjerne være grov dersom gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse; om hemmeligheten er avslørt til en fremmed stat eller en terrororganisasjon, eller om en betydelig skade er påført.

Allerede det uberettiget å sette seg i besittelse av statshemmeligheter er straffbart etter §§ 121-122 som ulovlig etterretningsvirksomhet, og kan straffes med inntil 10 år i fengsel.

I Høyesterett i 1979 (Rt-1979-1492) ble flere personer domfelt i den såkalte Listesaken for å samle inn et omfattende materiale om politiets overvåkingstjeneste, forsvarets etterretningstjeneste og forsvarets sikkerhetstjeneste (bl.a navnelister over ansatte i disse tjenester).

Den 20. juni 1985 ble en byråsjef i Utenriksdepartementet og tidligere statssekretær dømt for salg av statshemmeligheter til Sovjetunionen og Irak til 20 års fengsel.

Sist gang bestemmelsen ble brukt, var da en utenrikskorrespondent i Stavanger Aftenblad ble siktet for å ha overlevert statshemmeligheter til myndighetene i Øst-Tyskland (DDR) i 1999. Siktelsen ble henlagt i 2001 etter omfattende etterforskning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.