Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) ble vedtatt 9. mai 2003,  trådte i kraft 1. januar 2004 og ble sist endret i 2009. 

Loven bidrar både til å gjennomføre Norges internasjonale forpliktelser etter Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet, samt retten til miljøinformasjon som er grunnlovfestet i henhold til Grunnloven § 112. Retten til miljøinformasjon er også slått fast i EU retten og omfattet av EØS avtalen. 

Formålet bak loven er  å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon for derved bidra til vern av miljøet og verne den enkelte mot helse- og miljøskade samt å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven har også som formål å fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Miljøinformasjon er definert i lovens § 2 og omfatter faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet (det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø) og faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet.

Miljøinformasjonsloven gir alle borgere rett til å få miljøinformasjon både fra offentlige og private virksomheter. Loven pålegger samtidig det offentlige en plikt til både å ha kunnskap og oversiktsinformasjon om miljøet og å gjøre informasjonen lett tilgjengelig for allmennheten. Plikten for private virksomheter til å gi miljøinformasjon er en nyskapning og på dette punktet går loven lengre enn hva som kreves etter folkeretten.

Hans Christian Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, (Universitetsforlaget, Oslo 2015)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.