Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) ble vedtatt 9. mai 2003,  trådte i kraft 1. januar 2004 og ble sist endret i 2009. 

Loven bidrar både til å gjennomføre Norges internasjonale forpliktelser etter Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet, samt retten til miljøinformasjon som er grunnlovfestet i henhold til Grunnloven § 112. Retten til miljøinformasjon er også slått fast i EU retten og omfattet av EØS avtalen. 

Formålet bak loven er  å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon for derved bidra til vern av miljøet og verne den enkelte mot helse- og miljøskade samt å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven har også som formål å fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Miljøinformasjon er definert i lovens § 2 og omfatter faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet (det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø) og faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet.

Miljøinformasjonsloven gir alle borgere rett til å få miljøinformasjon både fra offentlige og private virksomheter. Loven pålegger samtidig det offentlige en plikt til både å ha kunnskap og oversiktsinformasjon om miljøet og å gjøre informasjonen lett tilgjengelig for allmennheten. Plikten for private virksomheter til å gi miljøinformasjon er en nyskapning og på dette punktet går loven lengre enn hva som kreves etter folkeretten.

Hans Christian Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, (Universitetsforlaget, Oslo 2015)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.