Statistisk signifikans er i statistikken et mål på hvor sannsynlig det er at de dataene man har, skyldes tilfeldigheter.

Statistisk signifikans har man dersom observasjonene i en vitenskapelig studie er fordelt på en måte som ikke kan antas å skyldes tilfeldige variasjoner i forhold til den oppstilte nullhypotesen. Man har da et rimelig grunnlag for å forkaste nullhypotesen som er lagt til grunn for studien.

Begrepet er knyttet til hypotesetesting ved hjelp av matematisk-statistiske metoder.

Før studien utføres, velger man et såkalt signifikansnivå. Det velges ut fra hvor stor sjanse man ønsker å ta for feilaktig å forkaste en gyldig nullhypotese.

Vanlig brukte signifikansnivåer i medisinsk forskning er 0,05 (5 prosent), 0,01 (1 prosent) eller 0,001 (0,1 prosent).

Påvisning av statistisk signifikans i en vitenskapelig studie betyr ikke nødvendigvis at man har påvist en kausalitet, altså et årsaksforhold. Det betyr heller ikke nødvendigvis at man har funnet frem til noe som har klinisk betydning.

Ved legemiddelutprøvninger med store datamaterialer kan man for eksempel ofte påvise statistisk signifikans når man sammenligner to legemidler, selv om forskjellen i klinisk effekt ikke er særlig stor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.