Springar, gammel norsk bygdedans og pardans i 3/4 takt. Foreligger i en rekke lokale varianter i sentrale fjell- og dalbygder i Sør-Norge og på Vestlandet, og er beslektet med polsdansene i de østlige og nordlige dalfører. Parene danser i ring mot Solens bane, og dansen består gjerne av en sammenkjeding av ulike figurer og tak med rike muligheter til personlig utforming. En rekke åpne tak der gutt og jente lager ulike figurer for hverandre veksler med samdanstak som f.eks. rundsvingen der gutt og jente «omfavner» hverandre og virvler rundt egen akse, mens de forflytter seg fremover i ringen.

I Telemark og bygdene nordøstover danses springaren med skiftesteg eller haltesteg i ujevn 3-takt (tilnærmet 5:7:6). På Vestlandet og nordover til Møre danses det med lette springsteg eller hinkesteg i jevn, flytende takt. Lokale forskjeller i dansetaktene kommer også til uttrykk i utformingen av slåttemusikken som ledsager dansen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.