spiritualisme - teologi

Spiritualisme er i teologi en lære som hevder at mennesket mottar den levende ånd (jevnfør den hellige ånd) umiddelbart fra Gud i sitt indre, og som mer eller mindre radikalt kritiserer kirkens ytre organisasjon. Begrepet brukes om radikale reformatoriske retninger på 1500-tallet, se Thomas Müntzer og svermere.

Faktaboks

uttale:
spiritualˈisme
etymologi:
av latin ‘ånd’

Betegnelsen anvendes om flere religiøse strømninger og retninger på 1800- og 1900-tallet influert av kristen mystikk og østlig religion og filosofi, for eksempel teosofi og antroposofi. Også en rekke nyreligiøse bevegelser rommer spiritualisme, for eksempel New Age. I moderne tid har spiritualisme ofte vært en reaksjon mot materialistisk og positivistisk naturvitenskap, blant annet som forsøk på å forsvare religionen og menneskets særegenhet og frihet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg