Sosialepistemologi er studiet av hvordan det sosiale påvirker individets kunnskap og betydning av fellesskapet for det erkjennende subjektet (se erkjennelsesteori).
Sosialepistemologi kan både utføres som en deskriptiv undersøkelse av hvordan et samfunn rent faktisk organiserer og gjennomfører sin kunnskapsproduksjon eller påvirker et individ, eller som en normativ undersøkelse for hvordan det sosiale bidrar til å skape eller begrunne ulike former for kunnskap.
Sosialepistemologien sees gjerne i kontrast til mer tradisjonell epistemologi og erkjennelsesteori, som ofte har fokusert mest på det individuelle subjektet. For sosialepistemologien har det vært viktig å vise hvordan kunnskap også kommer til gjennom sosiale interaksjoner, for eksempel gjennom vitnesbyrd og utsagn, samt gjennom å studere effekten av aggregering av vurderinger og uenighet.
Viktige spørsmål er hvordan kan andres kunnskap og erfaring bidra til at individet vinner ny innsikt og kunnskap gjennom vitnesbyrd, eller hvordan kunnskap kan medienes gjennom indirekte kilder så som en bok eller et medium.
Et annet spørsmål er om sosiale enheter så som grupper kan ha kunnskap på gruppenivå eller om kunnskap aggregeres i fellesskap. Spørsmål om gruppers epistemologiske funksjon kan også ha relevans for ulike politiske diskusjoner, så som ideen om at demokrati har et epistemologisk grunnlag. Sist men ikke minst er spørsmål knyttet til epistemisk urett en del av sosialepistemologien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.