Plantago lanceolata

Plantago lanceolata, smalkjempe. Foto fra: Mariager, Jylland, Danmark

Plantago lanceolata

Plantago lanceolata, smalkjempe. Foto fra: Hjerritsdal bæk ved Mariager Fjord, Danmark

Smalkjempe er en flerårig urt i maskeblomstfamilien. Denne vanlige representanten for kjempeslekta har smale blader, kort blomsteraks og finnes på tørre steder.

Faktaboks

Etymologi
Av latin planta, fotsåle og agere, sette seg i bevegelse. Og av latin lanceolata, smalt avlang.
Vitenskapelig navn
Plantago lanceolata
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Som de andre vanlig artene i kjempeslekta har smalkjempe en rosett av blader ved basis. Bladene er smalt lansettforma og står som regel opprett. Bladene har buenervatur som hos andre kjemper, noe som er uvanlig hos tofrøblada. Mens bladene har lite behåring er den femkanta stengelen tett besatt med korte hår. Stengelen er som regel mye lenger enn bladene.

Stengelen blir gjerne mellom 10 og 50 centimeter høy. Blomsterstanden hos smalkjempe er ganske kort og mørk i fargen. Etter modning av fruktene blir akset lenger. Blomstene er uanselig med brune kronbladfliker, men de gulhvite pollenknappene er ganske synlige. Fruktene er små kapsler.

Utbredelse

Smalkjempe vokser i slåttemark og beitemark, strandheier og på annen tørr mark. Arten er ganske vanlig på Østlandet og i kyst og fjordstrøk til Nordland. Lenger nord er finnes den noen få steder mer tilfeldig. Verdensutbredelsen er Europa og Vest-Asia.

Reproduksjon

Smalkjempe er vindpollinert, men kan trolig også ha bidrag av insektpollinering fordi ulike insekter tiltrekkes av de ganske iøynefallende pollenknappene. Smalkjempe er såkalt gynodioik, det vil si at noen individer er tokjønna mens noen individer rent hunnlige.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

smalkjempe
Plantago lanceolata
Artsdatabanken-ID
102532
GBIF-ID
8208358

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg