Skogbrannfarevarsel er et varsel om faren for skogbrann for et gitt sted.

Nedbørmengden om sommeren kan variere mye fra sted til sted på grunn av byger, i tillegg til at terreng og vegetasjon har stor betydning for skogbrannfaren. Før løvsprett (av bjørk) og i en overgangsperiode på en måned etter løvsprett antas skogbunnen å være mer antennelig på grunn av tørt fjorårsmateriale.

Beregning av brannfareindeks foregår ikke på samme måte som beregning av værvarsler. Mens værvarslene benytter observasjoner for å regne seg videre, både med hensyn til hvilket sted og tidspunkt varselet gjelder for, kan brannfareindeksen kun beregnes for steder det finnes observasjoner fra.

Dermed trenger ikke nødvendigvis den generell brannfaren for et område å framgå av brannfareindeksen, som altså beregnes for ett sted.

I sesongen fra cirka 1. april til cirka 1. september blir skogbrannfaren spesielt overvåket, men også ellers i året dersom det oppstår stor fare for skogbrann.

Det er tre meteorologiske elementer som inngår i beregningen: nedbørlufttemperatur og luftfuktighet. Ut fra de to siste elementene beregnes luftens tørrhetsgrad, det vil si luftens evne til å trekke til seg fuktighet fra omgivelsene.

Det brukes også en vegetasjonskonstant for å fange opp de endringer som skjer i skogbunnen fra våren og fram til årets vegetasjon er fullt utviklet utpå forsommeren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.