Skiføre, et snødekkes farbarhet med ski. Når ski glir på snø, dannes et tynt vannsjikt mellom skisåle og snø på grunn av trykk og friksjon som smelter snøoverflaten. I frasparket trenges vannsjiktet unna, og skisålen fester seg til snøen. Man tilstreber at skiene skal gli lett fremover, og i turskiløping og langrenn skal man også kunne sparke fra uten å glippe for å få fremdrift. Best skiføre er normalt på relativt nyfallen snø og noen få minusgrader (såkalt silkeføre). Ved lav snøtemperatur vil vannsjiktet mellom ski og snø bli for tynt og gliden dårlig, særlig på vindpåvirket snø med små partikler (trå snø). På våt nysnø blir også gliden dårligere fordi vannsjiktet blir for tykt (skiene «suger»). I kram løssnø vil snøen feste seg til skiene (skiene «kladder»). De vanskeligste føreforholdene er ved en temperatur nær 0 °C, hvor snøens vanninnhold raskt forandres. For å forbedre glid og/eller feste på ulike typer skiføre, benyttes skismøring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.