En singlett-tilstand er en kvantemekanisk tilstand for et system av partikler. Tilstanden er karakterisert ved at den har null spinn.

Et system som befinner seg i en kvantemekanisk singlett-tilstand vil ha et totalt kvantetall s for spinn som er lik null. Begrepet brukes ofte om tilstander i atomer eller molekyler hvor to elektroner har motsatt rettede spinn. I et slikt tilfelle beskrives elektronene med en kvantemekanisk bølgefunksjon:

ψ(1,2) = ↑12 – ↓12.

Betydningen av denne bølgefunksjonen er at systemet befinner seg i en superposisjon av tilstandene ↑12 og ↓12. Tilstanden ↓12 betyr at det første elektronet har spinn-ned mens det andre elektronet har spinn-opp.

Motsatte spinn er likevel ikke ensbetydende med en singlett-tilstand. To elektroner med motsatte spinn kan også befinne seg i en triplett-tilstand som beskrives med en kvantemekanisk bølgefunksjon:

ψ(1,2) = ↑12 + ↓12.

I dette tilfellet har systemet et endelig spinn-kvantetall, men null komponent av dette spinnet langs den såkalte kvantiseringsaksen til systemet.

Begrepet singlett-tilstand kan også generaliseres til andre kvantetall som ikke er spinn-relaterte. Et eksempel på dette er at protoner og nøytroner er «farge»-singletter. Kvarkene som er byggesteiner for disse partiklene, er bærere av et kvantetall som kalles «farge». Dette kvantetallet har ingenting med optisk farge å gjøre, men er bare et navn på dette kvantetallet. Da fargeladningene til kvarkene er ordnet slik at protonet ikke har noen total fargeladning, sier man at protonet er en «farge«-singlett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.