speiderbøker

Erling Hauger (1899-1993) skrev flere bøker om speidere på eventyr, under flere psevdonym.
Av /Damm forlag.

Artikkelstart

Speiderbøker er en sjanger innenfor barne- og ungdomslitteraturen. Den hadde sin gullalder i mellomkrigstida.

Bøkene forteller om grupper av barn og ungdom på fritidseventyr i naturen, gjerne iblandet en spenningshistorie. I alt kom det ut omkring 100 slike bøker i Norge, både oversatte og norske.

Temaet i bøkene er ofte knyttet til utvikling av moralske egenskaper som mot, lojalitet og ansvar, i tillegg til mestring av praktiske ferdigheter.

Historie

Det tok kort tid fra speiderbevegelsen ble opprettet (1907) og etablert i Norge (1909) til den første speiderboka utkom på norsk i 1910. Det var Ørnepatruljen av John Finnemore (1863–1915) fra England, oversatt av Per Wendelbo. Wendelbo skrev også den første norske boka i sjangeren: Haukepatruljen (1911).

Stort gjennomslag hadde de tretten bøkene om den amerikanske speideren Ned Nestor og hans patruljekamerater. Bøkene utkom fra 1911, og på norsk fra 1920. De er skrevet av George Harvey Ralphson, som etter alt å dømme er et kollektivpsevdonym. Ned Nestors eventyr foregår ofte utenlands og kan sees som en videreføring av 1800-tallets eventyrromaner i imperialismens tidsånd. De gjenspeiler også speiderbevegelsens tidlige rolle som et frivillig bidrag av ungdom til landets militærvesen. Tittelen på den første boka er talende: Boy scouts in Mexico; Or, On guard with Uncle Sam («Speidergutter i Mexico; eller: På post med Onkel Sam»).

Senere speiderbøker av andre forfattere handler i større grad om teambyggende og karakterdannende opplevelser i pakt med naturen.

Erling Hauger (1899–1993) oversatte bøkene om Ned Nestor. I tillegg var han aktiv speider og speiderleder, og han var redaktør av bladet Speideren fra 1923 til 1941. Hauger skrev også egne bøker, de fleste av dem med handling fra speiderbevegelsen.

Andre norske speiderbok-forfattere var Nils Falck-Ytter, Audun Hierman, Nils Johan Rud, Wilhelm Winsnes Stabell, Emil Herje, Odvar Strand og Sven Høidal.

De fleste speiderbøkene var skrevet om og for gutter. Blant pikespeider-forfatterne kan nevnes Ingrid Lang, Ruth Gulbrandsen, Oddlaug Eikrem og den engelske prestefrua A.C. Osborn Hann (1883–1963) med bøkene om Peg.

Speiderbøker i andre land

Det var et mønster i flere land at speiderbevegelsens pionerer tok initiativ til å få skrevet barnebøker som idealiserte og instruerte om speidingens ideer. Etter hvert hektet også forfattere utenfor speiderbevegelsen seg på den populære litteraturtrenden som speiderbøkene utgjorde.

Den svenske speiderpioneren, offiseren og gymnastikklæreren Ebbe Lieberath (1871–1937) skrev flere fortellinger hvor han samtidig belærte om speiderferdigheter. Han var best i korte fortellinger, og to samlinger av disse har kommet ut på norsk: Friluftsliv (1924) og Gutter (1924).

Den første danske speiderboka, Svend spejder (1911), ble skrevet av Walter Christmas (1861-1924) på oppfordring fra den danske speiderpioneren Westenholz. Kjente danske forfattere som Estrid Ott og Gunnar Jørgensen (Flemming-bøkene) hadde tilknytning til speiderbevegelsen, og flere av deres bøker har speidertema.

I England skrev Edward Le Breton Martin (1874–1944) boka The Boys of the Otter Patrol (1909), som ble trendsettende. Boka kom først som føljetong i speiderbladet The Scout året før, og fikk etter hvert oppfølgere. Den norske utgaven Oterpatruljen kom i 1919.

I USA var Percy Keese Fitzhugh (1876–1950) en av de mest produktive forfatterne. Han skapte blant annet figuren Pee Wee Harris.

Etter speiderbøkene

De siste speiderbøkene fra den klassiske perioden utkom i 1950-åra. Det skrives fremdeles bøker om speidere, men da med andre tilnærminger enn det klassiske danningsidealet.

Ved siden av de egentlige speiderbøkene kom etter hvert flere bøker i beslektede sjangre: om grupper av barn som ferdes i naturen eller opplever spennende og karakterbyggende eventyr sammen. Britiske Arthur Ransome (1884–1967) skrev en serie bøker Swallows and amazons (1930–1947) om en vennegjeng på sommerferieeventyr, Sverre D. Husebye skrev guttebøkene om Den eksentriske klubb hvor danningsidealet var det samme, uten speiderkonteksten. Håkon Evjenths guttebøker handler om villmarkseventyr.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Birkeland, Risa og Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget, 2018. 3. utgave. Side 110-112
  • Nils Parelius. «Speiderbøkene : et verdifullt innslag i ungdomslitteraturen». I: Jul i Romsdal, 1985
  • Heidi Scarth Hansen og Marianne Hov. Speiderbevegelsen sett i lys av norske skjønnlitterære speiderbøker for barn i perioden 1920-1950. Hovedoppgave HIO, 1996.
  • Øystein Sårheim. Speiderbøkene – spenning og speiding gjennom 13.000 sider. Utgitt av Speidermuseet, 2001.
  • Ylva Blomqvist. «Klämmiga pojkar : fostran, ideal och modernisering i Ebbe Lieberaths scoutböcker». I: Barnboken; nr 2, 1999
  • Sherrie A. Inness. «Girl scouts, camp fire girls, and woodcraft girls : the ideology of girls' scouting novels, 1910-1935». I: Continuities in popular culture. 1993. ISBN 0879725931. Også trykt i: Nancy Drew and company. 1997. ISBN 0-87972-735-7
  • Tig Thomas. True to the Trefoil: A Celebration of Fictional Girl Guides. 2010. ISBN 9781847450807

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg