Reguleringsmekanismer, mekanismer av sentral betydning for biokjemiske prosesser i alle organismer. Med tusener av forskjellige reaksjoner i en celle er det nødvendig med regulering for å unngå sløsing med stoff og energi.

Den enkleste form for regulering har basis i at enzymkatalyserte reaksjoner er avhengige av konsentrasjonene av substrat og koenzym. Når substrater og koenzymer er felles for flere reaksjonsveier, vil omsetningen langs én vei derfor kunne påvirke omsetningen langs en annen vei. Allosterisk regulering er en mer fleksibel reguleringsmekanisme hvor enzymene har egne reguleringsseter der en regulerende metabolitt, som da ikke behøver å være enzymets substrat, kan virke aktiverende eller hemmende. Når en hemmende metabolitt er produktet av en metabolsk reaksjonsvei der enzymet deltar, blir mekanismen i prinsippet lik en servomekanisme (se reguleringsteknikk). Ved denne tilbakekoblingen hindres overproduksjon av produktet.

Hormoner som samordner metabolismen i forskjellige deler av organismen, virker ofte ved å utløse en reversibel, kjemisk modifikasjon av visse enzymer, slik at enzymaktiviteten endres (se fosfoproteiner). Andre hormoner virker på syntesen av messenger-RNA på kromosomene, og regulerer derved syntesen og mengden av visse enzymer. Reguleringen skjer her på gennivået. En regulering på gennivå er vel kjent fra bakterier. Egne regulatorgener og regulatorproteiner deltar i denne mekanismen. Regulering på gennivå med hormoner og andre stoffer i høyere organismer foregår på en beslektet måte. Se proteinsyntese, genregulering, pasteureffekten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.