reguleringsmekanismer

Reguleringsmekanismer er mekanismer som regulerer hastighet og omfang av ulike biokjemiske prosesser i alle organismer. Med tusener av forskjellige reaksjoner i en celle er det nødvendig med regulering for å unngå sløsing med stoff og energi.

Faktaboks

uttale:
regulˈeringsmekanismer

Den enkleste formen for regulering er at enzymkatalyserte reaksjoner er avhengige av konsentrasjonene av substrat og koenzym. Når substrater og koenzymer er felles for flere reaksjonsveier, vil omsetningen langs én vei derfor kunne påvirke omsetningen langs en annen vei.

Allosterisk regulering er en mer fleksibel reguleringsmekanisme hvor enzymene har egne reguleringsseter der molekyler (en regulerende metabolitt), som da ikke behøver å være enzymets substrat, kan virke aktiverende eller hemmende. Hvis et av produktene av en reaksjonsvei hemmer den samme reaksjonsveien, får man en tilbakekoblende effekt som hindrer overproduksjon.

Hormoner

Hormoner som samordner stoffskiftet i forskjellige deler av organismen, virker ofte ved å utløse en reversibel, kjemisk modifikasjon av visse enzymer, slik at enzymaktiviteten endres (se fosfoproteiner). Andre hormoner virker på syntesen av messenger-RNAkromosomene, og regulerer dermed syntesen og mengden av visse enzymer. Reguleringen skjer her på gennivået.

Bakterier

Regulering på gennivå er også godt kjent fra bakterier. Egne regulatorgener og regulatorproteiner deltar i denne mekanismen. Regulering på gennivå med hormoner og andre stoffer i høyere organismer foregår på en beslektet måte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg