Et eksempel på norsk regionalisme: Kampen hageby i Oslo, boligområde fra 1994 i nærheten av den eldre, fargerike småhusbebyggelsen på Kampen.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Regionalisme,

i nyere terminologi den arkitekturen som legger vekt på de lokale, stedegne særtrekk fremfor de idealer som bestemmer samtidige internasjonale strømninger. Kan føres tilbake til Vitruvius, som i sin sjette bok om arkitektur snakker om å ta hensyn til de land og det klima der hus skal bygges. Som betegnelse på en retning har det oftest vært brukt om den ekspressive, organiske arkitekturen etter den annen verdenskrig, slik vi finner den hos Alvar Aalto og i mer avdempet form her hjemme hos Knut Knutsen. Gjennom de siste tiårs utvikling av internasjonal arkitektur ser vi en generell tendens til å tillegge de regionale betingelser stadig større vekt. Viktig i den sammenhengen er den norske arkitekturteoretikeren Christian Norberg-Schulz' arbeider om stedsforståelse og hans introdusering av begrepet Genus loci, stedets ånd, som en grunnleggende forutsetning for en meningsfylt arkitektur. I dag rommer regionalismen så vidt forskjellige tendenser som det lokale byggeskikkarbeidet og den radikale kontekstualisme som f.eks. den amerikanske arkitekten Robert Stern er en eksponent for.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.