radula

Artikkelstart

Radula er raspetunge hos bløtdyr (unntatt muslinger).

Faktaboks

Uttale
rˈadula
Etymologi
av latin ‘skrape, raspe’
Også kjent som

raspetunge

Det er et båndformet organ forsynt med tverrekker av fine kitinlignende tenner, som vender spissene bakover. Tennene sitter tett i tett og har form og mønster karakteristisk for ulike arter og grupper. Radulaen ligger delvis trukket tilbake i en trang skjede eller radulasekk, og glir over en forhøyning i munnhulens bunn.

Hos snegler brukes radula til å rive føden, for eksempel alger og planter, løs fra underlaget og føre den inn gjennom munnåpningen. Noen rovformer blant sneglene, for eksempel pupursnegl, bruker raspetungen til å bore hull i skallet til blåskjell eller rur. Hos blekkspruter bearbeider radula føden etter at fangarmene har ført den inn i munnhulen.

Radula er utsatt for sterk slitasje, men fornyes kontinuerlig i den bakre enden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg