propellvirkningsgrad

Et motorskip skaper energi til framdrift i maskinen. Dette kan være en forbrenningsmotor, elektrisk motor, dampdrift, og liknende. Den produserte energien fra motoren brukes til å rotere én eller flere akslinger, som i tur roterer propellen. Dette kan være rette akslinger direkte fra motor til propell, eller for eksempel dieselelektrisk energiproduksjon som driver en azipod ved hjelp av flere akslinger og ledd. Effekten i akslingen måles så nært propellen som praktisk mulig, og dette kalles for akseleffekten.

I enden av akslingen står propellen. Akslingen roterer propellen slik at denne skyver vann akterover i det som kalles en propellstrøm eller thrust. Denne thrusten er energi skapt av propellens rotasjonsenergi, og vil i praksis være lavere enn energien propellen fikk fra akslingen. Når propellen roterer i vannet, vil en rekke energitap forekomme, for eksempel friksjon mellom vann og propellblader. Dette fører til at thrusteffekten blir lavere.

Propellvirkningsgraden (η₀) er derfor et forhold mellom:

\[Levert\hspace{0,1cm}effekt = P_D\]

\[og\]

\[Thrusteffekt = P_T\]

Hvis et skip for eksempel har en akseleffekt, P_D = 1000 kW, og thrusteffekten, P_T = 800 kW, kan en regne ut propellvirkningsgraden:

\[η_0=\frac{P_T}{P_D}=\frac{800kW}{1000kW}=0,8=80\%\]

Flere propellblader vil gi mer friksjon i vannet. Propeller med kun ett blad vil derfor i teorien gi best virkningsgrad, men er praktisk umulig. Syv propellblader vil gi mindre vibrasjoner og lavere virkningsgrad. Propellene produseres ofte med 3–4 blader som et kompromiss.

Propellvirkningsgraden ligger stort sett i området 0,5–0,9 for båter og skip.

• slipp – på propell
• propell – sjøvesen
• akseleffekt
• kavitasjon
• virkningsgrad