Maskinell støpemetode der flytende metall presses inn i en stålform hvor det holdes under trykk til det størkner. Formen er normalt todelt, en fast og en bevegelig del, den siste forsynt med ejektorpinner som kaster ut det ferdige støpestykket. Formene kan også romme bevegelige sleider, kjerner og andre seksjoner for å lage hull, gjenger og andre utforminger på det ferdige arbeidsstykket. Arbeidstrykket varierer fra noen få MPa til ca. 150 MPa. Man skjelner mellom varmkammermetoden, som best egner seg for lavtsmeltende legeringer av bly, tinn, sink og magnesium, og koldkammermetoden for aluminium og kobber.

Presstøping brukes for serie- og massefremstilling av støpestykker opp mot 30 kg, selv om det normale spektrum plasserer seg med en lavere grense. Komplekse former, stor dimensjonsnøyaktighet, pene overflater og tynne vegger er karakteristiske kjennemerker. De fleste gjenstander produseres helt ferdige i støpeformen, bare unntaksvis er videre bearbeiding nødvendig. Tynne seksjoner, innplantede hulrom og utstrakt bruk av skrapmetall reduserer materialkostnadene, og er videre en miljømessig gevinst sammenlignet med f.eks. presstøpte plastartikler, hvor skrapet bare kan brukes til brensel. Pressformene er kostbare i fremstilling, men kan produsere mange tusen identiske støpestykker uten justering. I økende grad går presstøpte deler av aluminium til motorblokker, bunnpanner, girbokser og andre deler i bilindustrien, videre til husholdningsartikler og elektriske artikler av mange slag.

Rundt tusenårsskiftet ble presstøping utviklet til å kunne fremstille artikler med en særegen kombinasjon av fysikalske materialegenskaper, der silisiumkarbid-forsterket aluminium (AlSiC) kan være et eksempel. Prosessen resulterer i et produkt med en ytre form avpasset for formålet, fremstilt i en kompositt bestående av et nettverk av silisiumkarbid innstøpt i aluminium, mens produktets ytre flater er av ren aluminium. Densitet og varmeledningsevne er omtrent som for aluminium; styrke, hardhet og E-modul omtrent som for stål, mens lineær, termisk utvidelse er lavere enn i noe sammenlignbart materiale. Egenskapene gjør produktet særlig egnet i høyenergi-elektronikk, og i mange anvendelser hvor varmeoppstuing og termisk kontroll er en utfordring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.