Brev kan inneholde så mangt, og mangfoldet kommer til syne allerede i det ytre. Konvolutter i pastellfarger med håndskrift gir nok andre forventninger enn hvite og brune vinduskonvolutter adressert med skrivemaskin.

… i serien «de små gleder», redigert av Bjørn Storberget.

Skrivemaskiner kom i bruk fra midten av 1800-tallet, og ble snart et viktig hjelpemiddel i forretningskorrespondansen.

En hilsen i posten er gjerne en familiebegivenhet. Spesielt hvis brevet er fra barnebarn bosatt langt unna.

Nye, elektroniske kommunikasjonsmuligheter kan neppe helt erstatte verdien av det gode vennebrevet i postkassa.

Kjærlighetsbrevet leser man alene, hvor som helst og gjerne flere ganger.
«Den skal tidlig krøkes... som god brevskriver skal bli». Det har kommet nye og mer fancy hjelpemidler for å formidle sitt budskap.
.

Brev er en skriftlig meddelelse av privat eller offisiell karakter som blir sendt i posten eller med bud. Ordet brev brukes også om en metode for å formidle budskap.

Faktaboks

Etymologi
latin brevis eller breve, ‘kort; en kort sendelse’

Postsending

Innenfor post har brev vanligvis vært et skriftlig budskap i en konvolutt, med et minstemål fastsatt til 9×14 centimeter. Før konvolutter kom i bruk var brevet et brettet ark påført adressatens navn. Gjenstander kunne også sendes som brev, med eller uten skriftlige meldinger, men med en vektbegrensning som i senere tid har vært to kilo.

Brevet tilhørte sendingskategorien brevpost – sammen med postkort, aerogram, trykksaker, med videre. Brev kunne ha tilleggsytelser som rekommandert brev, verdibrev, postoppkrav, mottakingsbevis, og så videre, og med muligheter for å betale ekstra for hurtig framsending (luftpost) eller spesiell utlevering, se ekspressendinger.

Som følge av den teknologiske utviklingen har mengden fysiske postsendte brev blitt sterkt redusert etter årtusenskiftet og erstattet av elektroniske løsninger. E-brev (se e-post og digital postkasse) og tekstmeldinger har overtatt mye av meldingsformidlingen og korrespondansen. Samtidig er det etablert elektroniske nettløsninger med kontohold og nettbank som begrenser behovet for å sende tilbud, faktura, kontoutdrag og lignende som brev i posten.

Posten Bring omtaler ikke lenger brev som egen postsending. Derimot finnes prisliste for post under to kilo – som kan være vanlige brev, postkort og små pakker.

Lukket eller åpent brev

Dette er også et brev... Ingen konvolutt - og uten frimerke, men fortsatt et brev.
.

Forskjellen på åpent og lukket brev er ikke primært et spørsmål om konvolutten er limt igjen. Skillet går mer på viktigheten og fortroligheten. Derfor regnes personlig og adresserte brev for lukkede brev, mens generelle budskap sendt ut som opprop, rundskriv, sirkulærer for åpne brev. Postens enerett (se postmonopolet) har alltid vært avgrenset til adresserte, personlige sendinger – også på postkort og konvolutter som ikke var klebet igjen.

Brevbrudd

Brevbrudd er uberettiget åpning av andres brev. I romersk lov het det at den som bryter annen manns brev, har begått en dødssynd. I vår tid kan dette straffes med bøter eller fengsel inntil to år etter straffeloven § 205.

Brevbeslag

Brev som er i Postens besittelse, kan beslaglegges etter kjennelse av retten dersom det kunne vært beslaglagt hos mottageren, og dersom det er mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn seks måneder. Det samme gjelder for elektronisk kommunikasjon hos tjenestetilbyder.

Brev som budskapsformidling

Som vist under har brevet eksistert lenge før organiserte postverk så dagens lys, og det skriftlige brevet har vært en viktig kulturbærer og historieformidler om fortiden. Mange vil i dag assosiere brevet med et papirark i en konvolutt. Men brevet har vært, er og vil bli noe langt mer.

En annen observasjon er at brevets innhold og formål til alle tider har vært viktigere enn formen og metoden brevet er framstilt på. Mens form og metoder har endret seg med nye teknologiske løsninger, har brevets innhold og budskap stadig dekket nye behov.

Brev har vært framstilt på alt fra leirtavler – via papyrus og pergament – til papir og papirløse skjermbilder til å formidle det skriftlige budskapet. Tilsvarende har det vært en utvikling av hjelpemidler til å forme brevet. Fra kritt og blyant, fjærpenn og kulepenn, skrivemaskin og tastatur på moderne innretninger. Ikke alle forbinder et telegram, en tekstmelding eller en epost med et brev. Men så har det da aldri vært noe formkrav til hvordan et brev skal se ut eller formidles.

Brevet har gjennom tidene dekket så mange og ulike formål at det er nyttig å gruppere etter sin egenart. Foran er omtalt skillet mellom åpent og lukket brev. Det største skillet går imidlertid mellom enveisbrev og toveisbrev. Dessuten distribueres enkelte brev «i posten», mens det ikke er naturlig for andre typer brev.

Enveisbrev

Et typisk rundskriv - med budskap til en hel gruppe.

Enveisbrev er budskap fra avsender til mottaker eller mottakergrupper uten at det forventes eller er naturlig med et tilsvar. I denne kategorien finnes:

  • Kongebrev, pavebrev og apostelbrev (epistel) som inneholder budskap «til folket» og som har fått navn etter avsender.
  • Adelsbrev, borgerbrev, fagbrev, mesterbrev og svennebrev hvor innholdet er en erklæring og hvor navnet henleder på mottakeren.
  • Pantebrev, følgebrev, fraktbrev og pengebrev er funksjonelle enveisbrev hvor navnene henleder på formålet.
  • Nyhetsbrev, reisebrev og forfatterbrev har blitt begreper som bygger på brevets egenart.
  • Kjedebrev, tiggerbrev, fanbrev (beundrerbrev) og gratulasjonsbrev er vel i utgangspunktet enveisbrev, men kan også avstedkomme svar eller handling.

Forfatterbrev

Skrivepost av Posten
Johan Falkberget er bare én av mange forfattere som har viet brevet oppmerksomhet og skrevet om brevet som kulturbærer - og postbudet som budskapsformidler.
Skrivepost av Posten
Lisens: CC BY SA 3.0

Brevformen har vært anvendt i litteraturen, dels i prosa og dels på vers. Forfatterbrev og epistler (dikt i brevform) er kjente former for enveisbrev og har vært brukt til å fremstille livsbetraktninger eller tanker og meninger om tidens hendelser, til moralisering, kritikk, satire, lyrikk, fortellinger, romaner og så videre.

Toveisbrev

Toveisbrev omtales gjerne som korrespondanse eller brevveksling. Korrespondanse benyttes om formelle og offentlige, forretningsmessige brev, mens brevveksling gjerne benyttes om private brev mellom familie og venner. Ut fra sitt formål kan det være naturlig å dele i forretningsbrev og privatbrev.

Forretningsbrev

Handlende og det offentlige har til alle tider hatt et korrespondansebehov, og med tiden har det utviklet seg standardbrev, brevformularer og blanketter. Eksempler er rekvisisjoner (bestillinger, ordrer), reise-advis, ordrebekreftelser, faktura (regninger) og reklamasjoner. Som forretningsbrev kan også inngå kontoutdrag, innbetalingskrav, klager, skattemeldinger og andre skriv fra det offentlige, og selvsagt kan også private sende forretningsbrev.

Etablering av postverk og muligheten for regelmessig skriftlig kontakt, ga ideen om fjernundervisning ved hjelp av undervisningsbrev. Norsk korrespondanseskole (NKS) ble etablert i 1914 og senere fulgte flere brevskoler i Norge. Elever sendte inn besvarelser og fikk oppgavene tilbake med karakterer og lærernes kommentarer. Det kom tilbud både om kortere tema- og hobbykurs, men også yrkesrettede fagkurs per korrespondanse som ble avsluttet med eksamen i «kontrollerte former».

Inspirert av denne korrespondansemuligheten, ble Norges Postsjakkforbund stiftet i 1945 og ga muligheter for spill uten å sitte «ved samme bord». Ordningen ble senere omtalt som fjernsjakk, og resulterte både i NM-turneringer og landskamper.

Privatbrev

Familiebrev har lang tradisjon i Norge – også fra den tid skriveferdigheten var lite utbredt og man måtte ha hjelp til å ordlegge seg skriftlig. Familiebrevet inneholder ofte svært praktisk informasjon, men kan like gjerne være en hilsen med litt nyhetsstoff eller et handskrevet følgebrev til en presang. Men først og fremst en måte å holde «familien samlet» etter at den yngre generasjon flytter ut og etablerer familie et annet sted.

Julebrev – eller julekort – har vært tradisjon og for mange det minimum av brevkontakt man hadde med familien langt borte. Amerikabrev ble et begrep fra midten av 1800-tallet for å holde kontakt med familie som hadde utvandret, og ble satt pris på av de som fikk høre nytt fra «gamlelandet».

Vennebrev

Pennevenn eller brevvenn har blitt kjente begreper. Ofte starter slik brevveksling i barneårene – enten gjennom organiserte tiltak (brevklubber eller annonser) eller tilfeldig bekjentskap. Det vanligste var nok at jente brevvekslet med jente – og gutt med gutt. Konvolutten kunne også benyttes til å bytte glansbilder eller frimerker eller legge ved en tegning eller et portrettbilde.

I noen tilfeller fortsetter brevvennskapet langt opp i voksen alder og ender kanskje opp i besøk og felles opplevelser. I vennebrevet er det ikke bare nyheter og opplevelser som formidles. Gjennom tillitsforholdet som oppstår, faller det naturlig med personlig betroelser og velmente råd, og på mange måter kan vel vennebrevet betraktes som «gårsdagens sosiale medium».

Kjærlighetsbrev

Kjærlighetsbrev skal være eldre enn brevskriverkunsten, for alt for 5000 år siden kommuniserte elskende gjennom et eget kodespråk med snorer og knuter som hadde forskjellig betydning. Kjærlighetsbrevet kjennetegnes ved at det uttrykker følelser for den andre og behøver ikke alltid inneholde så mye meningsfullt og praktisk. Men i en tid uten telefon var brevet svært så nyttig for å avtale stevnemøter.

At det mottatte kjærlighetsbrevet i postkassen utløser sterke følelser er lett å forstå. Også at det havner under hodeputa for å leses om igjen flere ganger. Selv om ventetiden kan virke ulidelig lang – og tålmodigheten blir satt på prøve, er alt glemt når du står med det uåpnede brevet med navnet ditt sirlig skrevet med den kjente håndskriften. Så kan det diskuteres hva som smerter mest; å vente forgjeves på neste brev – eller å få et siste avskjedsbrev.

Historikk

Fuglefjær som skriveredskap ble avløst av penn og blekk.

.

Til skriftlige henvendelser som skulle sendes fra ett sted til et annet, benyttet man i oldtiden de skrivematerialer som var vanlige: leirtavler i Midtøsten, papyrus eller potteskår (ostraka) i det gamle Egypt, palmeblad i India og Kina.

Grekerne og romerne brukte gjerne tretavler der skriftflaten var dekket med voks; skriften ble risset inn i vokslaget med en spiss metallgriffel. Tavlene hadde opphøyde kanter hvor det var huller for snorer, slik at flere tavler kunne bindes sammen med skriftflatene vel beskyttet på innsiden, og det hele kunne forsegles, med segljord fra Kreta (kritt) over knutene. I den klassiske og hellenistiske tid ble papyrus etter hvert det vanligste skrivemateriale også til brev i hele det gresk-talende område, og likeså hos romerne, da de kom i nær kontakt med gresk kultur.

Det viktigste funn av brev skrevet på leirtavler er Tell al-Amarna-arkivet (se Amarna), fra 1300-tallet fvt. Blant papyrusfunnene fra Egypt finnes tusenvis av greske privatbrev fra 200-tallet fvt. til 600-tallet evt. De har faste innlednings- og avslutningsformler: «N. N. hilser N. N.» og til slutt: «Vær ved god helse!». Datering ble ofte tilføyd nedenfor. Arket ble så rullet sammen, rullen brettet dobbelt, bundet om med en tråd, forseglet, og adressen skrevet utenpå.

På lignende vis begynte romerne gjerne sine brev med en fast formel, ofte bare antydet med ordenes begynnelsesbokstaver, for eksempel «Cicero Attico s(alutem) d(at eller d(icit)), S(i) v(ales), b(ene) e(st); e(go) v(aleo)» (Cicero sender Atticus sin hilsen. Hvis du har det bra, er det godt; jeg lever vel). Og til slutt: «Vale!» (lev vel!). Ciceros brevveksling er den fyldigste latinske brevsamling som er bevart fra oldtiden.

I den romerske keisertid begynte pergament å komme i bruk istedenfor papyrus, og fra 1300-tallet papir. Segljord ble avløst av voks, dette igjen av lakk innført fra Kina. I 1624 ble oblater oppfunnet. Konvolutten ble oppfunnet i England i 1820; i eldre tid foldet man brevet sammen slik at en ubeskrevet side vendte ut, og forseglet det. Brevkortet ble oppfunnet av den tyske generalpostdirektøren Heinrich von Stephan cirka 1870.

Betegnelsen brev ble brukt i middelalderen om mindre viktige skrivelser (i motsetning til bulle) utsendt av paven. De var lukket og forseglet med fiskerringen (se annulus), unntatt når brevet henvendte seg til alle eller til jøder. Vi har spor etter en lignende særskilt betydning av ordet brev i uttrykkene adelsbrev, kongebrev, brevadel, vekselbrev, fraktbrev og lignende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg