pengemengde – Store norske leksikon

Pengemengden (egentlig publikums pengemengde) er et begrep som beskriver samfunnets likviditet og består av sedler og mynter, innestående på transaksjonskonti og innestående på sparekonti. Bankenes pengebeholdning inngår ikke i publikums pengemengde men i basispengemengden. Det er en egen definisjon for basispengemengden som til sammenligning kan kalles «bankenes pengemengde». Det finnes ulike pengemengdebegreper (M0, M1 og M2) for å beskrive pengemengden.

M0: Basispengemengden. Penger med opphav fra sentralbanken. Bankenes ansvarlige kapital og kontanter i omløp.
M1: det smale pengemengdebegrepet. Penger umiddelbart tilgjengelig til bruk. Transaksjonskonti og kontanter i omløp.
M2: det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. M1 + langtidsdepositum og pengemarkedsfond.

Andre land opererer også med M3 som inkluderer derivater og M4 som inkluderer alle andre form for penger, eksempelvis gavekort fra butikker.

Inflasjon og deflasjon

Nye penger lages hver gang noen tar opp et lån fra en bank og forsvinner når lånet tilbakebetales. Dette skjer mange ganger daglig slik at de til en viss grad utjevner hverandre, men aldri helt perfekt. Når summen av nye lån overgår nedbetaling av gamle får man inflasjon (gjeldsvekst/ økt pengemengde) eller omvendt, deflasjon (negativ gjeldsvekst/ minket pengemengde).

Siden utlån er grunnlaget for pengene er veksten raskere ved lavt rentenivå kombinert med stor utlånsvillighet fra bankene. I tillegg påvirker staten pengemengden betydelig med statsgjeld, enten ved store opptak eller store nedbetalinger.

Les mer i Store norske leksikon

økonomi

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Bank

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt