partnerpreferanser

Artikkelstart

Partnerpreferanser er vurderinger av trekk ved en potensiell kjæreste eller seksualpartner, for eksempel fysisk attraktivitet, økonomisk status, eller personlighet.

Partnerpreferanser ligger til grunn for en evolusjonspsykologisk forståelse av partnervalg. Ifølge evolusjonsteorien er det ikke tilfeldig hvem som får reprodusere seg, og det er sterk seleksjon på å velge de beste partnerne hos alle arter der kvaliteter ved partner vil påvirke egen reproduksjonsevne og barnas overlevelse (fitness). Dette gjelder alle seksuelt reproduserende arter, inkludert mennesket.

Studier

Det er i stor grad enighet mellom kvinner og menn i ulike kulturer om hvilke trekk som ideelt er attraktive i en partner. Det er også enkelte tydelige kjønnsforskjeller i hva som regnes som attraktivt som finnes gjennomgående i alle kulturer:

Både menn og kvinner setter pris på omgjengelighet og intelligens hos partnere.
Status og fremtidig inntjeningsevne vurderes som viktigere av kvinner enn av menn.
Utseende vurderes som viktigere av menn enn av kvinner.

Begge kjønn har også alderspreferanser. Kvinner ønsker seg generelt noe eldre partnere (to til fire år eldre). Menn ønsker seg generelt yngre partnere. Men bildet er mer komplisert. Menn ønsker partnere som er nærmest mulig maksimal reproduktiv verdi, som ligger rundt 21 års alder for kvinner. Det betyr at menn under 21 år ideelt vil søke partnere noe eldre og menn over 21 år gjerne vil ha stadig yngre partnere med stigende alder. Alderspreferanser er for eksempel mulig å observere direkte i SSB sine tall for alder ved inngått giftermål.

Disse preferansene er hovedsakelig målt med tanke på romantiske langtidspartnere.

Kortidsseksuelle partnere

For korttidsseksuelle partnere vil kvinner opprettholde et mer kresent nivå enn menn, men fokuset vil i større grad dreie mot fysiske trekk og maskulinitet. Menn synes generelt være mindre kresne i sine korttidspreferanser selv om de også her verdsetter fysiske trekk.

Man har dessuten funnet at når det gjelder mange psykologiske variabler er kjønnsforskjellene større i mer likestilte land (for eksempel for yrkespreferanser og sjalusi), det såkalte likestillingsparadokset.

Kritikk

Flere forklaringsmodeller for preferansene er vurdert, for eksempel sosial rolle-modell. Denne tar utgangspunkt i at ulikheter mellom kjønnene skyldes historisk utvikling av sosiale roller, heller enn evolusjonært press, men manglende likestilling kan ikke forklare kjønnsforskjellene i preferanser for langtidspartnere.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Bendixen, M., Kennair, L. E. O., & Buss, D. M. (2015). Jealousy: Evidence of strong sex differences using both forced choice and continuous measure paradigms. Personality and Individual Differences, 86(0), 212-216. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.paid.2015.05.035
Buss, D. M. (1989). Sex differences in human mate preferences: Evolutionary hypotheses tested in 37 cultures. Behavioral and Brain Sciences, 12(1), 1-49. doi:10.1017/S0140525X00023992
Conroy-Beam, D., & Buss, D. M. (2018). Why is age so important in human mating? Evolved age preferences and their influences on multiple mating behaviors. Evolutionary Behavioral Sciences, No Pagination Specified-No Pagination Specified. doi:10.1037/ebs0000127
Thomas, A. G., Jonason, P. K., Blackburn, J. D., Kennair, L. E. O., Lowe, R., Malouff, J., . . . Li, N. P. (2020). Mate preference priorities in the East and West: A cross-cultural test of the mate preference priority model. Journal of Personality, 88(3), 606-620. doi:https://doi.org/10.1111/jopy.12514
Walter, K. V., Conroy-Beam, D., Buss, D. M., Asao, K., Sorokowska, A., Sorokowski, P., . . . Zupančič, M. (2020). Sex Differences in Mate Preferences Across 45 Countries: A Large-Scale Replication. Psychological Science. doi:10.1177/0956797620904154

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Atferdsgenetikk og evolusjonspsykologi

Leif Edward Ottesen Kennair

Professor i psykologi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet