Partnerverdi er et vitenskapelig mål på den totale attraktiviteten et individ har som enten seksualpartner eller kjæreste.
Fra et evolusjonært perspektiv er det avgjørende hvem vi velger å ha barn med, da partnervalg vil bestemme både barna våres genetiske egenskaper og partnerens egenskaper vil også avgjøre deres bidrag som partnere og foreldre. Det å velge annet enn de beste partnerne vi har tilgang til vil derfor ikke være evolusjonært adaptivt. Derfor er vi opptatt av partnerverdi.
Vi har derfor en rekke partnerpreferanser, det vil si trekk, evner og egenskaper ved andre som vi tiltrekkes av seksuelt og/eller romantisk. Disse egenskapene er i stor grad like på tvers av kulturer, selv om det finnes noen forskjeller. Og alle disse egenskapene finnes i forskjellig grad hos forskjellige mennesker. Videre er det slik at noen av disse egenskapene er prioriterte og nødvendige trekk, mens andre er mer luksustrekk som vi først vurderer etter at de andre egenskapene er tilfredsstillende på plass. For å kalkulere forskjellige partneres total attraktivitet integreres disse trekkene, evnene og egenskapene implisitt av oss i en overordnet skåre. Det vil si at vi ikke kalkulerer dette bevisst, men automatisk vurderer helheten av alle de forskjellige trekkene. Forskning har funnet at en euklidsk modellering av overordnet mål på partnerverdi er den beste integrasjonsmodellen, men man forsker også videre på andre modeller.
Idealpartneren vår vil altså ha en høy skåre på alle de forskjellige partnerpreferansene våre, både når det gjelder nødvendige- og også luksustrekk, og dermed ha en svært høy total partnerverdi. Mens de fleste vi møter i livet vil ikke ha toppskåre på alle relevante trekk og egenskaper, og vi vil derfor ofte måtte vurdere forskjellige kompromissbaserte totalskårer med forskjellige egenskapsprofiler opp mot hverandre.
Det er videre kjønnsforskjeller i noen av partnerpreferanser man har, for eksempel i vektlegging av alder, utseende, og sosial status, og samtidig er det kjønnslikhet i andre preferanser, for eksempel intelligens, omgjengelighet og helse. Samtidig er de fleste som er sammen med noen sammen med en med noenlunde lik totalt partnerverdi som seg selv, noe som kalles assortativ pardannelse. De med høyest partnerverdi kan derfor stille flere krav til partnere og vil oftere får oppfylt flere av sine preferanser i valg av sine partnere.
Videre har vi ofte forskjellige partnerpreferanser for one-night-stands partnere og kjærester, slik at et individ kan ha forskjellig partnerverdi i de forskjellige kontekstene (korttidsseksuelle møter vs langtids forpliktede forhold), slik seksuell strategiteori predikerer.
Buss, D. M. (1989). Sex differences in human mate preferences: Evolutionary hypotheses tested in 37 cultures. Behavioral and Brain Sciences, 12(1), 1-49. doi:10.1017/S0140525X00023992
Buss, D. M., & Shackelford, T. K. (2008). Attractive Women Want it All: Good Genes, Economic Investment, Parenting Proclivities, and Emotional Commitment. Evolutionary Psychology, 6, 134-146.
Conroy-Beam, D., Buss, D. M., Asao, K., Sorokowska, A., Sorokowski, P., Aavik, T., . . . Zupančič, M. (2019). Contrasting Computational Models of Mate Preference Integration Across 45 Countries. Scientific Reports, 9(1), 16885. doi:10.1038/s41598-019-52748-8
Conroy-Beam, D., Roney, J. R., Lukaszewski, A. W., Buss, D. M., Asao, K., Sorokowska, A., . . . Zupančič, M. (2019). Assortative mating and the evolution of desirability covariation. Evolution and Human Behavior. Les artikkelen
Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., & Bendixen, M. (2021). En kort introduksjon til evolusjonspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
Thomas, A. G., Jonason, P. K., Blackburn, J. D., Kennair, L. E. O., Lowe, R., Malouff, J., . . . Li, N. P. (2020). Mate preference priorities in the East and West: A cross-cultural test of the mate preference priority model. Journal of Personality, 88(3), 606-620. Les artikkelen
Walter, K. V., Conroy-Beam, D., Buss, D. M., Asao, K., Sorokowska, A., Sorokowski, P., . . . Zupančič, M. (2020). Sex Differences in Mate Preferences Across 45 Countries: A Large-Scale Replication. Psychological Science. doi:10.1177/0956797620904154
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.