Parietalorgan, uparet utvekst av mellomhjernetaket baktil hos virveldyr, oftest i form av to små lapper, den ene foran den andre, men den forreste oftest redusert. Den bakre kalles pinealorgan (corpus pineale), den forreste, som er det egentlige parietalorganet, betegnes parapinealorgan.

Begge er primært lysfølsomme og utgjør et tredje, primitivt øye (enten et fremre parietaløye eller et bakre pinealøye). Det har beholdt sin opprinnelige øyefunksjon hos niøyer (rundmunner). Fungerer på lignende måte (som frontalorgan) hos larver av frosk og salamander. Hos visse øgler er parietalorganet blæreformet og ligger i en åpning av issebena. Broøglen Sphenodon punctatus har den ytre blæreveggen utviklet som en linse, den indre som netthinne forbundet til en liten nerve. En rekke nå utdødde krypdyr har hatt et sterkt utviklet parietalorgan.

Hos høyerestående virveldyr har de to lappene undergått reduksjoner eller funksjonsforandringer. Pinealorganet hos fugler og pattedyr samt hos en del krypdyr har tapt sansecellene og er blitt til en indresekretorisk kjertel, epifyse. Den utskiller bl.a. hormonet melatonin, som virker på pigmentfordelingen i huden og demper gonadenes funksjon. Hos noen pattedyr er det vist at epifysen ved nerveforbindelser holdes informert om døgnets og årstidenes lysvariasjoner; ved avgivelse av hormon påvirker den forplantningsfunksjonen, som avtar med fravær av lys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.