Nasireere, i Det gamle testamente navn på en særlig art av innviede eller hellige menn. De klippet ikke håret og avholdt seg fra vin (Dom 13,5; 1 Sam 1,11; Am 2,11 f.). Strengere bestemmelser finnes i 4 Mos 6. Ifølge disse gjaldt innvielsen for en bestemt periode. Når denne var forbi, trådte man igjen tilbake til den profane tilstand. Den nærmeste parallell er å finne hos araberne, der den «hellige» tilstand varte til man hadde oppfylt et løfte om hevn eller krig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.