Nasireere, i Det gamle testamente navn på en særlig art av innviede eller hellige menn. De klippet ikke håret og avholdt seg fra vin (Dom 13,5; 1 Sam 1,11; Am 2,11 f.). Strengere bestemmelser finnes i 4 Mos 6. Ifølge disse gjaldt innvielsen for en bestemt periode. Når denne var forbi, trådte man igjen tilbake til den profane tilstand. Den nærmeste parallell er å finne hos araberne, der den «hellige» tilstand varte til man hadde oppfylt et løfte om hevn eller krig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.