Umyndige, fellesbetegnelse for dem som ikke er myndige, det vil si mindreårige (personer under 18 år) og voksne personer under vergemål (tidligere kalt umyndiggjorte).

Regler finnes først og fremst i vergemålsloven av 26. mars 2010, som trådte i kraft 1. juli 2013, og som da erstattet den gamle vergemålsloven av 1927 og umyndiggjørelsesloven av 1898.

Selv om begrepet «umyndige» fortsatt brukes i dagligtale, er det i den nye loven erstattet med «personer under vergemål». Personer under vergemål kan som hovedregel ikke råde over sine midler eller inngå bindende avtaler. Det er i stor grad vergen som handler for dem i formuessaker.

I loven er det forskjellige bestemmelser om mindreårige og voksne personer under vergemål.

Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvar for den mindreårige etter reglene i barneloven, og som er myndig. Er den mindreårige uten fungerende verge, skal fylkesmannen oppnevne ny eller midlertidig verge.

En mindreårig som har fylt 15 år, kan selv inngå arbeidsavtale. En mindreårig som er under 15 år, kan også inngå arbeidsavtale, men da må det skje med vergens samtykke. En mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale. Vergen kan med samtykke fra fylkesmannen gi tillatelse til at en mindreårig som har fylt 15 år, kan drive en bestemt næringsvirksomhet. Vergen kan med samtykke fra fylkesmannen (tidligere overformynderiet) trekke tilbake tillatelsen dersom hensynet til den mindreårige krever det.

En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler. En mindreårig som har egen husholdning, kan foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning eller for oppfostring av egne barn. Misbruker den mindreårige denne disposisjonsretten, kan vergen med samtykke fra fylkesmannen frata den mindreårige disposisjonsretten.

Etter at umyndiggjørelsesloven av 1898 ble opphevet med ikrafttredelsen av den nye vergemålsloven, brukes ikke lenger betegnelsen «umyndiggjørelse». I stedet heter det i lovens § 20 at den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det. Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Et vedtak om vergemål for voksne skal uttrykkelig ta stilling til omfanget av vergemålet, herunder om det skal begrenses saklig eller i tid. Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Fratakelsen av den rettslige handleevnen kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner. Det foretas altså en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvor mye av den rettslige handleevnen som skal fratas vedkommende. Den gamle ordningen med umyndiggjørelse er dermed blitt erstattet med en mer fleksibel ordning med hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen.

Når det er truffet vedtak om vergemål for voksne, oppnevnes vergen av fylkesmannen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.